Når vi snakker om sparing er det ofte penger i banken eller investering i aksjer vi snakker om. Sjelden snakker vi om vår største kapitalbeholdning, nemlig humankapitalen.

— Humankapitalen, altså summen av vår fremtidige arbeidsinntekt, er den største eiendelen vi har, forteller Rolf Mæhle, assisterende fagdirektør for bank- og kapitalmarked i Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO).

10 millioner kroner

— Tradisjonell sparing handler om å bevare kjøpekraften. Samme resonnement er overførbart til humankapitalen. Det å ta vare på helsen er derfor en viktig form for sparing, sier Mæhle.

Ifølge førsteamanuensis Trond Døskeland ved NHH er humankapitalen i en gjennomsnittshusholdning verdt 10 millioner kroner, langt mer enn for eksempel gjennomsnittsboligen.

— Derfor er det viktig at en sørger for å beskytte humankapitalen slik at den varer livet ut, sier Mæhle.

Les også:

Investerer 30.000 i året

En som har tatt dette på alvor er Anne-Lill Turøy.

BT møter 32-åringen på Sprek og Blid på Straume i Fjell kommune, hvor hun får veiledning av personlig trener Marius Kristiansen.

— Uten trening hadde jeg ikke kunne vært i full jobb, forteller hun.

Etter en bilulykke var hun plaget av sterke smerter, og spiste smertestillende medikamenter hver dag. Nå trener hun to ganger i uken med personlig trener og har kuttet ut medikamentene.

Turøy har brukt personlig trener i to og et halvt år. Et kjapt regnestykke viser at hun bruker minst 30.000 i året på å holde seg i form.

— Det er utrolig hva du kan gjøre med trening, og helsegevinsten er enorm, sier Marius Kristiansen.

Langsiktig gevinst

Turøy har hatt en umiddelbar gevinst av å investere i egen helse, men tror også at det kan gi stor vinning på lengre sikt. Det gjør også Mæhle i FNO.

— Du kan se det opp mot pensjonsreformen. Med god helse kan du forbedre evnen og viljen til å jobbe utover vanlig pensjonsalder. Det gir ekstra lønn og opptjening av ekstra pensjonsrettigheter, sier Mæhle.

— Ta en joggetur, lev sunt, da øker du sannsynligheten for å stå i arbeid lenge. Det er god sparing, legger han til.

Les også:

Trening er god forsikring

Døskeland ved NHH har jobbet mye med risikostyring i privat økonomi, og mener trening er en god form for forsikring mot uførhet.

— Det blir omtrent som å jobbe forebyggende i helsevesenet. Det lønner seg på lang sikt. Ved å holde deg i form reduserer du sjansen for å bli ufør og du lever lenger, sier han.

En annen form for sparing knyttet til humankapitalen er å kjøpe en god uføreforsikring, noe som ofte kan være en bedre investering enn å investere pengene i andre spareformer.

— Folk forsikrer huset, bilen, alt mulig. Men humankapitalen, den største finansposten, er det færre som forsikrer, forteller Døskeland.

62.000 i året

Siden innføringen av obligatorisk tjenestepensjon i 2006 har 934.000 arbeidstakere fått innskuddsbaserte tjenestepensjoner. Tall fra FNO viser at kun 37 prosent av disse har uførepensjon gjennom ordningen.

Alle ordninger har obligatorisk innskuddsfritak ved uførhet, slik at forsikringsselskapet dekker innbetalingene om du blir ufør. Men innskuddsfritaket skal bare sikre at alderspensjonen ikke blir urimelig lav om en skulle bli ufør i ung alder, det gir ikke utbetalinger før pensjonsalder.

For en 35-åring med 450.000 i årslønn vil forskjellen på uføredekning og ikke i tjenestepensjonen ifølge FNOs beregninger utgjøre over 62.000 kroner i årlige utbetalinger.

— Mange har gode dekninger gjennom jobb, men det er viktig å være bevisst på uføreforsikringer. Statistikken viser at mange blir uføre av ulike årsaker. Det vil innebære en betydelig inntektsreduksjon om du ikke har sørget for en god beskyttelse, sier Mæhle.