Et lands fremtid ligger i de unges hender – for ikke å si hoder. Humankapital er en nøkkel i fremtidens samfunnsøkonomi, og i Norge bestemmer myndighetene hva de ønsker å fylle de unges hoder med. De har bare ti år på seg, for etter at de unge har fylt 16, velger de selv.

Det er om å gjøre å bruke de ti årene godt.

Produktivitet

Den samfunnsøkonomiske viktigheten ser vi ved å ta et regnestykke. I Norge jobbet vi 3,8 milliarder timer i fjor – samtidig som vi levde i 44 milliarder timer. Hver arbeidstime må håndtere over 11 levetimer. Prøv det selv. Jobb to timer i døgnet – og kos deg i 22. Etter et slikt eksperiment vil du nok forbløffet spørre hvordan nasjonen Norge klarer det, og svaret er produktivitet. Elektrisk kraft forsterker hendene og elektronisk kraft forbedrer hodene. Vi utnytter stordriftsfordeler og spesialisering. Dette krever kunnskap – og kunnskap starter med og i skolen.

Jeg er nylig blitt fortalt at norske niendeklassinger har 120 minutter med matematikk i uken. To timer. Det er mindre enn hva noen norske foreldre bruker på å preppe ski – foran ett skirenn. Tenk gjennom det. Norske elever får 313 timer matematikk i tre år på ungdomsskolen – av totalt 2622.

Ikke rare greiene. Si at du bruker 20 minutter på frokosten. I så fall bruker du mer tid på dét enn det norske elever bruker på matematikk. En god frokost er viktig – men vi må også ha kunnskap nok til å anskaffe den.

Logisk tenkning

Selvsagt er matematikk ikke det eneste viktige. Vi må kunne norsk for å skrive og lese. Engelsk, for å skjønne hva verden sier. Natur fag. Samfunnsfag. Men matematikk står i særstilling. Det er nøkkelen til en rekke andre fag. Faget gir trening av logisk tenkning og problemløsning. Det er øvelse i romlig orientering og abstrakt resonnering. Og så er det god gammeldags regning – en forutsetning for deltagelse i samfunnet. Matematikk spiller en grunnleggende rolle for ingeniører, revisorer, økonomer, informatikere og fysikere. For få matematikktimer får konsekvenser. Snart.

Matematikk utstyrer mennesker med et apparat til å analysere, reflektere og systematisere. Det hjelper oss med å summere priser når vi handler, regne renter når vi byr på bolig – og til å konvertere valutakurser når vi er på ferie. Ville fenomener som Luksusfellen finnes med skikkelig matematikkundervisning?

Norske økonomer uroes fordi vi har engstet oss for hva oljerikdommen gjør med oss. Vi kjenner professor Sachs ressursforbannelse, som innebærer at land med store naturrikdommer utvikler seg saktere enn andre. Norge har klart å unnslippe forbannelsen – med kløktige grep som har imponert en hel verden. Likevel har norske økonomer fryktet at den kan snike seg inn via lønnskrav, fritidsønsker og velferdsordninger. Kan den også ytre seg ved at vi senker kunnskapskravene?

Står mellom liv og død

Noen sier at matematikk ikke er viktig når vi har kalkulator og Excel. Vel. Si det til unge boligkjøpere som skal vurdere budsjettvirkningen av ulike rentenivåer. Eller til sykepleiere som beregner medisindoser. På forsommeren viste Aftenposten at regneferdighetene i helsevesenet har forbedringspotensial. Det står mellom liv og død.

Det er en populær sport å avfeie matematikk som noe bare nerdene liker – selv på ministernivå. Det er også populært å innbille seg at matematikk ikke er noe vi trenger, for noen er blitt rike uten å ha trent mye matematikk. Det er – ironisk nok – et eksempel på den type tenkning som lett utøves når treningen i matematisk statistikk er svak. Da utelater man dem som ikke er blitt rike – eller har tapt sin rikdom – fordi de ikke trente nok matematikk.

Trening i tenkning

En hører imidlertid ofte folk si at de aldri fikk bruk for matematikken de lærte på skolen. Det undrer meg, for matematikk er trening i tenkning. En skal være godt utrustet om en ikke får bruk for sånt. En hører også ofte at Norge ikke trenger den type kunnskap, for vi har da oljepenger. Da kan vi filosofere over om mer matematikktrening hadde hjulpet på forståelsen av at et oljefond som kan kjøpe ni milliarder arbeidstimer ikke lett kan brukes i et land som leverer 3,8 milliarder arbeidstimer pr. år.

Forfatteren Malcolm Gladwell har sagt at det som Mozart, Messi og Bill Gates har felles, er 10000 timer trening. Da virker 313 timer på tre år stusslig. Nå kan noen blir opprørt fordi de tenker at jeg vil at norske ungdommer skal dividere bort sommernatten. Det vil jeg ikke. Men et par hundre timer mer hadde da hjulpet.

Utjevner forskjeller

En god skole utjevner forskjeller, og en dårlig skole forsterker dem. For når skolen ikke lærer barn aritmetikk og algebra, gjør noen foreldre det. Da kan de flinke bli flinkere og de svake svakere. Disse foreldrene tenker at de må trene på ligninger og prosentregning. Noen rister på hodet av dette, og mener det er å overdrive – selv om de selv terper kraftoverføring i diagonalgangteknikk på lavfriksjonsføre med seksåringen.

Når noen påstår at matematikk ikke lenger er så viktig i Norge, innser du nok at det enten sier mye om Norge eller mye om dem som sier det. Jeg sier: Uten matematikk kan du ikke regne med Norge.