En knapp uke før siste runde av Treholt-saken bryter løs i Norge, er det folkefest i den lille landsbyen Store Isakov i Gurijev-distriktet ved Kaliningrad. Hundrevis av barn, foreldre og lærere er samlet da den nye skolen starter. Et band spiller folkemusikk, og elevene fremfører en dans til ære for «smilet» og feiringen av «Kunnskapens dag». Over himmelen flyr et splitter nytt Antonov-2 fra Kaliningrad flyklubb, og unge fallskjermjegere står vakt. Æresgjest er Arne Treholt, og i hånden holder han en sjekk på 50.000 euro.

«Et mirakel!», skriver lokalavisen om Treholts gave. Sjekken som Treholt har i hendene, er nemlig en gave til skolen fra investeringsselskapet United World Capital UWC. Her er Treholt visepresident og direktør for forretningsutvikling. På skolen går sønnen til Treholts nye sjef, den nyrike unge russiske forretningsmannen og valutamegleren Sergei Mayzus.

Sommeren 2009 startet Treholt sin nye karrière som forretningsmann i UWC, som blant annet spesialiserer seg på valutahandel og internettmegling. Det Kypros-registrerte selskapet er det siste i en lang rekke både vellykkede og mislykkede økonomiske eventyr Treholt har vært med på. Som direktør for forretningsutvikling er Treholt ansvarlig for strategisk arbeid og analyse. Når han de siste ukene har vært nedringt av norske medier, er det hans sekretær i UWC som har håndtert køen.

Skrap og supermarkeder

I likhet med finansfolk flest har Treholt selv alltid vært svært lite villig til å si noe om sin privatøkonomi. Etter å ha blitt benådet av Brundtland-regjeringen i 1992, sto han på bar bakke. Men med 500.000 kroner fra en anonym giver fikk han mulighet til å starte på nytt i Moskva.

I den russiske hovedstaden startet Treholt et firma sammen med sin gamle KGB-kontakt, Vladimir Sjisjin, og åpnet et av de første nye supermarkedene i byen. Han jobbet også for å ordne kontrakt for opphugging av utrangerte russiske ubåter for skraphandlerfirmaet Brødrene Holmlund i Narvik.

Sammen med den danske forretningsmannen Peter Knudsen eksporterte han komplette butikker til Russland med alt fra varer til inventar. Han jobbet også for Europris-gründeren Terje Høili, som ved hjelp av statlige eksportgarantier fra Garantiinstituttet for Eksportkreditt satset i Moskva, Murmansk, St. Petersburg og Baltikum. «Vanvittig god til å forhandle med russerne», sa en begeistret Høili den gang til danske Jyllands-Posten.

Blant Treholts mest mislykkede prosjekter var det skandaleomsuste selskapet Pandestor, hvor Treholt sammen med tidligere LO-nestleder Jan Balstad tapte mye penger på selskapet som skulle drive import og eksport.

Milliardinvestor

I mai 1996 gikk Treholt for fullt inn i det russiske aksjemarkedet, som under president Jeltsin var preget av en eventyrlig vekst, ukontrollert privatisering og «røverøkonomi».

Han og tre partnere startet investeringsselskapet RIM Investment Management i 1997 med Treholt som administrerende direktør. Etter hvert flyttet Treholt til Kypros, som var et av sentrene for nyrike russere og korrupte politikere som flyttet ut enorme summer fra Russland. Her etablerte Treholt seg med sitt store kontaktnett både mot Russland og Midtøsten.

Han var personlig venn av den tidligere børsdirektøren i Moskva og en rekke tidligere russiske regjeringsmedlemmer, samt den nåværende greske statsministeren George Papandreou. Fra Damaskus til Bagdad hadde Treholt et stort nettverk. I hans gamle selskap RIM jobbet barnebarnet til Syrias første president. En av hans kunder var Yukos-sjefen Mikhail Khodorkovskij, den gang Russlands rikeste mann. Khodorkovskij kom siden på kant med Putin og sitter nå fengselet i Moskva. Han soner en dom på åtte år, samtidig som han er tiltalt for å ha stjålet 350 millioner tonn råolje.

Sikret alderdommen

Treholt jobbet også for Sistema-gruppen til den russiske oligarken Vladimir Jevtusjenkov, som var Telenors hardeste konkurrent i Russland.

Etter både oppturer og nedturer ble Treholts selskap i oktober 2005 kjøpt opp av investeringsselskapet FMC Securities og Jury Lopatinskij, der Treholt fortsatte som administrerende direktør.

Selskapet trengte Treholts hjelp til å etablere seg på Kypros. Det russiske fondet gikk blant annet tungt inn i lakseoppdrett i Skottland gjennom det store oppdrettsselskapet Scottish Seafarms.

Men vel så viktig var at han ble sikret en god lønn som direktør i FMC. Selskapet forvaltet ca. 2,5 milliarder kroner gjennom ulike fond. I løpet av årene Treholt var sjef, vokste fondet med 220 prosent og rapporterte om en avkastning på 20 prosent i 2007.

Mangemillionæren Treholt

Hvor mange millioner kroner Treholt er god for etter 18 år som forretningsmann, er en meget godt bevart hemmelighet. Et anslag på hvor mye han kan ha fått for sine 25 prosent av RIM, basert på omsetning og gjennomsnittlig avkastning, innebærer at Treholt kan ha fått ca. 20 millioner kroner for salget. I tillegg kommer verdien av eiendommer i Moskva og på Kypros.

Treholt ønsket i går ikke å kommentere sin privatøkonomi da Aftenposten møtte ham i Stockholm.

–Hvor lenge vil du fortsette i denne bransjen?

–Jeg må fortsette å jobbe videre noen år. Jeg føler meg fortsatt ung og fin. Så lenge kroppen fungerer, vil jeg fortsette å jobbe. Men det er ikke så lett med det koket det har vært i det siste, sier Treholt.

–Hva sier dine nye kolleger i UWC?

–Vi er 25–30 på jobben. Jeg har orientert alle om hva som skjer. De har gitt meg stor støtte og oppmuntring. Eierne har lagt til rette for at jeg kan håndtere dette, sier han.