Våren 2010 ble en leilighet på Røa i Oslo lagt ut for salg til en prisantydning på 5.880.000 kroner.

Et bud på prisantydning ble akseptert, og kjøpskontrakt ble undertegnet juni 2010.

På budskjemaet var det imidlertid tatt et forbehold når det gjaldt finansieringsplan, ved at en forutsetning var at de klarte å selge sin egen bolig:

«Forbehold salg av bolig. 0 kontant, oppgjør så snart bolig er solgt».

Fikk ikke solgt

Kjøperne satte 1. september som overtagelsesdato for den nye boligen, eller «så snart hus er solgt».

Det skulle imidlertid vise seg at kjøpernes bolig var vanskelig å få solgt i løpet av sommeren.

I en faks til advokaten som hadde megleransvaret for salget, informerte kjøperne at de trakk seg fra boligkjøpet, 25. august:

«Vi beklager å måtte annullere kontrakt på kjøp av leil. Viser til kjøpetilbud med forbehold om salg av egen bolig. Vi har dessverre ikke, etter 4 visninger, fått solgt vår nåværende bolig.»

I tillegg oppga de som grunn at de ikke fikk mellomfinansiering på grunn av den ene kjøperens høye alder (80) og lave pensjon.

Solgt under prisantydning

Leiligheten måtte dermed selges på nytt som et dekningssalg, som er det selger kan gjøre hvis kjøperne bryter kjøpskontrakten.

Boligkjøper ble nektet leilighet

Dette varslet megleren om i forkant, men kjøperne sa at de under enhver omstendighet ikke hadde anledning til å overta leiligheten.

Den ble i september samme år solgt for 5,8 millioner kroner, 80.000 kroner under det de forrige kjøperne bød.

Selgerne stevnet kjøperne for Oslo tingrett, med krav om erstatning for tapet.

Krevde 600.000 kroner

I alt krevde de 600.000 kroner i erstatning, inkludert blant annet tap ved dekningssalget, en parkeringsplass til 300.000 kroner, og utgifter til megler, annonsering, styling og advokat ved nytt salg.

De la blant annet vekt på at forbehold om salg av egen bolig kun gir rett til å trekke seg dersom salg er umulig å gjennomføre.

Kjøperne fikk imidlertid solgt boligen sin tidlig i september.

De saksøkte advokaten som meglet boligsalget på Røa, fordi de mente han hadde brutt eiendomsmeglingsloven, og ikke hadde utformet deres forbehold ved kjøpet godt nok.

For høyt krav

Oslo tingrett konkluderte imidlertid med at kjøperne begikk et kontraktsbrudd ved at de urettmessig trakk seg fra avtalen.

Retten fant det forunderlig at kjøperne ikke varslet selgerne av Røa-leiligheten da de klarte å få solgt egen bolig, selv om dekningssalg var varslet.

De mener imidlertid at selgernes erstatningskrav er for høyt, blant annet fordi det er tatt med en parkeringsplass prissatt 300.000 kroner.

Retten mener kjøperne må betale pristapet ved dekningssalget på 80.000 kroner, i tillegg til utgifter forbundet med dekningssalget. Samlet erstatning blir da i overkant av 216.000 kroner.

Har du et boligtips? Kontakt oss.

Må betale advokaten

I tillegg tapte de søksmålet mot advokaten som bisto boligsalget, og må betale nær 96.000 kroner i saksomkostninger.

Alt i alt må de dermed ut med mer enn 300.000 kroner etter at de trakk seg fra leilighetskjøpet.

Ankefristen er ennå ikke utgått, så utfallet er fremdeles usikkert i denne saken.

Vi har også tidligere skrevet om et tilfelle der de som vant budrunden måtte trekke seg i etterkant fordi de ikke hadde finansieringen i orden. Disse måtte ut med over 900.000 kroner i erstatning til boligselgerne.

Vant budrunden - hadde ikke nok penger  

Forpliktet i det man gir bud

Fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet, Thomas Bartholdsen, understreker at folk må være oppmerksomme på hvilket ansvar de har når de byr på bolig.

- I det øyeblikk du gir et bud, er du forpliktet, og det er ingen angrerett, sier han.

Ekstra viktig er det å være oppmerksom på dette hvis man deltar i flere budrunder samtidig.

- Det er mulig å ta forbehold, men da må dette gjøres sammen med budet, og det er viktig at det er så presist som mulig.

Må være presise nok forbehold

Har man ikke fått klarsignal fra banken, bør man for eksempel ta forbehold om finansiering, og det går også an å ta forbehold om salg av egen bolig, men Bartholdsen understreker at også disse forbeholdene forplikter - noe tilfellet over viser.

- Tar man forbehold om salg av egen bolig først, bør man presisere hvilken pris man godtar for salget, og innen hvilken tidsfrist. Man må vise at man jobber for å skaffe finansiering eller selger egen bolig, ellers kan det utløse erstatningsansvar, sier Bartholdsen.

Han mener det tryggeste i slike situasjoner er å selge egen bolig først.

- Da vet man hvor mye man har å rutte med, og det blir en tryggere og mer forutsigbar situasjon både for kjøper og selger.

Les mer om budgivningsprosessen hos Forbrukerrådet.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook