Stoltenberg fikk en samtale med Kinas statsminister Wen Jiabao på det europeisk-asiatiske toppmøtet ASEM i hovedstaden Vientiane i Laos i dag. Han tok kontakt med Jiabao for å takke for at Norge fikk slippe inn på dette møtet for aller første gang.

— Det må være positivt at kineserne ikke stenger Norge ute?

— Jeg er veldig forsiktig med å spekulere over hva dette betyr. Men det er positivt og viktig i seg selv at vi nå får være med i ASEM. Her har vi en ny møteplass der Norge kan sitte ned, sammen med ledere fra Kina og andre land. I dag har drøftet finanskrisen og hva vi kan gjøre for å få ny vekst i internasjonal økonomi. Under slike møter er det også naturlig for meg å føre samtaler med andre lands ledere.

- Hvor mye arbeider Regjeringen og norsk diplomati for å myke opp forholdet til kineserne?

— Vi arbeider for å få normalisert forholdet til Kina. Kineserne vet også veldig godt at vi ønsker det. Men hittil har de ikke ønsket å normalisere de bilaterale politiske forbindelsene mellom oss, sier Stoltenberg.

- Imponerende vekst

Norge ble sammen med Sveits tatt opp som medlem i ASEM på dette toppmøtet, der samtlige EU-land allerede er medlemmer.

Statsministerens kontor har offentliggjort talen som Jens Stoltenberg holdt på ASEM-møtet. Han understreket der at Norge har store interesser av tett samarbeid med asiatiske land:

— Våre interesser og aktiviteter i Asia bygger på vår lange historie som sjøfartsnasjon, sa Stoltenberg.

— Asia har hatt en enorm økonomisk utvikling de siste tiårene. Millioner av mennesker er løftet ut av fattigdom, raskere enn noen gang tidligere i nyere historie. Det er imponerende. I dag er denne regionen en drivende kraft i den globale økønomien. Dette møtet er en god mulighet til å utveksle tanker og bygge nye partnerskap. La oss komme i gang, sa Stoltenberg.

Den diplomatiske konflikten mellom Norge og Kina startet da den fengslede kinesiske dissidenten og menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo fikk Nobels fredspris i 2010.

Lang boikott

Det førte til det mange anser som en offisiell kinesisk boikott av Norge. Bilaterale handelssamtaler og møter mellom kinesiske og norske ledere ble avlyst. En rekke nordmenn, blant andre journalister, vitenskapsmenn og forretningsfolk, ble nektet visum til Kina.

Her hjemme forsøkte Zhao Juns forgjenger, Tang Guoqiang, å få en beklagelse fra norske myndigheter, uten å lykkes.

Norske myndigheter fremholdt at de ikke hadde noen innflytelse på hvem som vinner fredsprisen og derfor heller ikke kunne komme med noen beklagelse eller unnskyldning.

Norske forsøk på forsoning ble avvist. Så forlot Tang Norge uten særlig forvarsel eller noen offisiell forklaring fra den kinesiske ambassaden.