De åtte neste årene er det pengefest for den norske velferdsstaten, men fra 2020 vil statens utgifter overstige inntektene dersom det ikke gjøres drastiske budsjettpolitiske endringer, viser beregninger fra SSB.

— Offentlige utgifter vil systematisk vokse noe raskere enn offentlige inntekter hvert år etter ca. 2020, gitt dagens skattesatser og handlingsregel for hvor mye vi kan bruke av oljeformuen, sier forskningsleder Erling Holmøy i Statistisk Sentralbyrå (SSB).

Eldrebølgen

Hittil har dagens skattesatser og handlingsregelen gitt rom for velferdsforbedringer. Dette snur rundt 2020 fordi vi da vil få en sterkere vekst i antall eldre over 80 år.

Dette vil trekke helse- og omsorgsutgiftene kraftig opp, med mindre disse eldre er langt friskere og mindre pleietrengende enn eldre er i dag.

Samtidig vil realavkastningen (4 %) av Oljefondet vokse langsommere etter 2020 enn den hittil har gjort. Det skyldes at olje- og gassinntektene vil flate ut etter hvert som det blir stadig mindre lønnsomme reserver å utvinne.

Det vil også bli stadig flere uføre. I 2040 regner SSB med at antall uføre vil være 369.000. I dag er antallet 297.000.

Lavere lønnsvekst

Finansiering av økningen i offentlige utgifter kan skje gjennom økt arbeidsgiveravgift. I så fall vil det ifølge SSBs beregninger føre til at denne må øke med omtrent 0,5 prosentpoeng årlig etter 2020.

Arbeidsgiveravgiften er i dag på rundt 13 prosent i gjennomsnitt. I 2040 må den med andre ord økes til ca. 23 prosent for at handlingsregelen skal overholdes.

Antagelig vil det bli et stort problem for norsk økonomi at vi har et altfor høyt lønnsnivå.

— Denne skatten veltes i realiteten over på lønnstagerne gjennom lavere lønnsvekst, sier Holmøy.

Beregninger Statistisk sentralbyrå har gjort for Aftenposten, viser at dersom arbeidsgiveravgiften øker til 23 prosent, vil utbetalt årslønn i 2040 bli rundt 8 prosent lavere enn den ellers ville blitt.

Beregningene forutsetter at skattesatser og standarder på offentlig velferd er konstante. De senere år har de offentlige utgiftene økt som følge av blant annet barnehagesubsidiering, opptrapping innenfor helse- og eldreomsorg, utdanning og samferdselsinvesteringer.

Smertelig omstilling

Sjeføkonom i Handelsbanken Knut Anton Mork mener det er svært usikkert når oljeinntektene vil flate ut.

— Ettersom oljeprisen er høy og det er funnet nye felt i Nordsjøen, er det mye som taler for at overskuddene kan vare lenger enn til 2020. Men før eller siden vil de flate ut, sier han.Han advarer om at omstillingene kan bli mer utfordrende enn de fleste forestiller seg.

— Politikerne har fullstendig oversett det oppsvinget som oljeaktivitetene har gitt i statens inntekter utenom det som i dag kalles oljeinntektene. Ringvirkningene av oljevirksomheten er store, og dette har løftet statens inntekter fra fastlandsøkonomien.

— Jeg tror vi vil komme til å måtte gå gjennom betydelige omstillinger. Antagelig vil det bli et stort problem for norsk økonomi at vi har et altfor høyt lønnsnivå. Det vil bli smertefullt å gjennomføre reformer som får lønnen ned på et bærekraftig nivå, sier Mork.

I andre land i verden er reformer blitt ensbetydende med velferdskutt, Mork ser ingen grunn til at dette vil bli annerledes for Norge i fremtiden.

Ikke annerledes

— Vi er ikke mer enestående i Norge enn at vi har olje og gass. Politikerne liker å innbille oss at vi er annerledes fordi vi er flinkere og har en bedre regjering. Jeg opplever det som en hovmodig holdning.

— Men det kan også gå bra. Medisinsk og teknologisk utvikling kan hjelpe oss å spare helseutgifter selv om levealderen stiger. Og ikke minst kan det være mye å vinne på å heve pensjonsalderen. Det er ingen grunn til å nekte friske mennesker å stå i sin stilling etter 70 år.