— Å begynne som fastlege medfører både startkostnader og en del usikkerhet som du ikke får som offentlig ansatt eller i en del annet legearbeid. Men jeg stortrives som fastlege og har ikke noe ønske om å bytte felt.

Det sier Lars Fadnes (32) ved Fjellsiden legesenter.

— Jeg har vært fastlegevikar i et par år, og fikk egen fastlegehjemmel i Bergen i sommer.

Han startet med såkalt 0-liste, og har fortsatt plass til nye pasienter.

— Det medfører litt mindre etableringskostnader, men til gjengjeld noe større usikkerhet knyttet til inntekt enn for dem som overtar en full pasientliste, sier Fadnes.

Trenger 500 nye i året

Leder for Allmennlegeforeningen, Kari Sollien, sier hun er bekymret for den fremtidige rekrutteringen av fastleger.

— Jeg mottar stadig meldinger fra nyetablerte fastleger som vurderer å gi opp fordi økonomien er for stram og usikkerheten for stor. For å gjennomføre samhandlingsreformen trengs det en betydelig nyrekruttering. Vi mener det er behov for 500 nye fastleger hvert år i fem år, sier hun.

- Velger heller sykehus

Robert Burman, leder for legeforeningens utvalg for allmennleger i spesialisering (Alis), sier mange fastleger opplever utfordringer de første årene etter etablering.

— Jeg får nesten daglig kommentarer fra unge fastleger som sier de er usikre på om de gidder lenger. De vurderer heller å gå til en jobb ved sykehuset. Der er det forutsigbarhet, og de vet hva de får lønn hver måned, forteller Burman.

Han var tidligere fastlegevikar både på Danmarks plass og Ågotnes, og er nå fastlege i Vennesla utenfor Kristiansand.

Stor forskjell

Burman forteller at det er til dels stor forskjell på rammebetingelsene for de litt eldre fastlegene som har holdt på en stund, og de som kommer inn nå.

— De som praktiserte da fastlegeordningen ble innført i 2001 fikk gjerne noen kostnader knyttet til kontor og utstyr, men hadde ingen utgifter knyttet til overtakelse av selve pasientlisten. De som kommer inn nå kan måtte betale opptil én million kroner for overtakelse av en fastlegehjemmel inkludert utstyr i sentrale strøk, mens prisen er noe lavere i distriktene.

Han sier de fleste godt erfarne fastlegene virker relativt fornøyde med dagens næringsmodell, og ikke kan tenke seg å gå tilbake som ansatte i kommunal regi.

— Kommer du som ung lege rett fra turnus, nyetablert med boliglån, familie og barn, stiller det seg annerledes. Da kan lån til kjøp av praksis, skjemavelde og arbeidsgiveransvar føles ganske overveldende, og noe de ikke er forberedt på.

Kvinner i flertall

— Som næringsdrivende har du ikke samme rett som lønnstakere til sykepenger, lønn når du er hjemme med syke barn eller svangerskapspermisjon, sier Kari Sollien.

Flertallet av medisinstudentene er nå kvinner, og hun sier det må gjøres noe for at flere skal ønske å bli fastleger.

— Rammevilkårene for næringsdrivende generelt må bedres. Dessuten kan staten gjeninnføre tilskudd til nye fastlegehjemler. Staten har pålagt legene å være tilknyttet Norske helsenett, noe som koster flere tusen i måneden i linjeleie. Denne kostnaden bør staten selv ta, mener Sollien.

Spennende fag, men...

Leder i Hordaland legeforening, Eivind Solheim, er selv hjertekirurg på Haukeland universitetssykehus. Basert på kontakt med både turnusleger og studenter tror han det kan bli kritisk mangel på fastleger om noen år, hvis ikke noe blir gjort.

— Gjennom utdanningen og turnus blir de unge legene eksponert 90 prosent for sykehusmedisin og spesialisthelsetjeneste. Når store etableringskostnader og økonomisk usikkerhet kommer i tillegg, blir fastlegeyrket lite fristende for mange.

Både Solheim og Burman tror en vei å gå kan være å tilby rekrutteringsstillinger til unge leger mens de spesialiserer seg til allmennpraksis.

— Faget er nok spennende for mange, men rammene oppleves som utrygge. Da kan en løsning være at noen av de ferske fastlegene får mulighet til å være ansatt i kommunen med samme økonomiske og sosiale rettigheter, og plikter, som andre lønnstakere de første årene, sier Burman.