Til tross for at forskere mener vi har en boligboble, tror ti av ti sjeføkonomer at boligprisene vil stige videre det neste året.

Ytterst på Eidsvågneset sto jubelen i taket denne uken. Boligen som Trond Spjelkavik kjøpte i 1994 for 945.000 ble tirsdag solgt for 6 millioner, 800.000 over takst og mer enn én million over prisantydning.

— Jeg følte meg ganske sikker på at den ville gå over prisantydning, men hvor mye vet man jo aldri, sier Spjelkavik.

— Men da jeg hørte sekstallet hoppet jeg litt i stolen, sier konen Henriette Blattmann.

Hun kjøpte seg inn i boligen i 2006 til en takst på 3 millioner. Selv om de sammen har pusset opp for rundt en million, sitter også hun igjen med en eventyrlig avkastning på boliginvesteringen.

Forskerne: Ned!

— Vi har aldri vært i noen posisjon til å time boligkjøp og -salg, sier Spjelkavik.

— Men magefølelsen er at jeg er glad vi fikk solgt før ferien, legger samboeren til.

— Man spør seg jo hvor lenge det kan fortsette å være så bra som det er nå.

Det samme spørsmålet stiller forskerne Morten Josefson fra BI og Ole Røgeberg fra Frischsenteret. Mandag denne uken skrev de en kronikk i Aftenposten hvor de slår fast at Norge er inne i en boligboble.Forskerne viser blant annet til at realprisene er tre ganger høyere enn normalt, og at prisøkningen før boligkollapsen i USA ikke var i nærheten av det vi nå har vært gjennom i Norge.

Sjeføkonomene: Opp!

Landets sjeføkonomer er derimot langt mer positive. Ti av ti svarer de at boligprisene vil fortsette å stige det neste året.

Høykonjunktur med lav arbeidsledighet og gode lønnsoppgjør får sammen med lav boligbygging mesteparten av æren — eller skylden. Jokeren er renten og utviklingen i internasjonal økonomi.

Sjeføkonom Frank Jullum i Fokus Bank lar seg ikke overbevise av forskerne. Han viser til at det med en ventet lønnsvekst på rundt fire prosent vil være billigere å finansiere boliglån om ett år - selv om rentene vil øke.

Ifølge Jullum er dagens boligpriser 15 prosent under toppnivået fra 2008, dersom man ser på boligpriser i forhold til disponibel inntekt.— Ser man på andel av inntekt som brukes på renter, viser tallene at betjeningsgraden er lavere i dag enn den var både i 2008, 2002 og 1998, sier Jullum.

Han mener at boligknapphet også vil skyve prisene videre oppover. Raske rentehevinger fra Norges Bank er den beste måte å hindre en boligboble på ifølge Jullum.

Torsdag ble da også styringsrenten satt opp med 0,25 prosentpoeng. Det er første gang siden i fjor sommer at Norges Bank hever renten.

- Har blitt veldig mye rikere

Onsdag denne uken la DnB NOR frem svært optimistiske boligprognoser. Norges største bank tror at en vekst i år på ni prosent vil bli etterfulgt av en økning i boligprisene på 7,5 prosent til neste år.

Sjeføkonom Øystein Dørum ser likevel bobleprofetenes argumenter.

— Realprisene har steget svært kraftig over en lengre periode. Historisk har vi ikke erfaring med at en så sterk realprisøkning ikke er blitt etterfulgt av et tilbakeslag.

— Likevel mener vi at prisoppgangen har røtter i fundamentale økonomiske forhold. Norge er i løpet av 2000-tallet blitt veldig mye rikere, sier Dørum.

Sjeføkonom Jan L. Andreassen i Terra er heller ikke bekymret.

— Vi har ganske normale priser i Norge. Forskning fra både SSB og Norges Bank tyder også på at boligprisene ikke er spesielt høye i forhold til nordmenns inntekt, sier Andreassen.

Han tror prisene i år vil stige med rundt åtte prosent, og deretter følge lønnsveksten på rundt fire prosent de neste årene.

- Har alle kjennetegn

Optimismen til tross, nær samtlige sjeføkonomer vedgår at utviklingen fremover er usikker. Harald Magnus Andreassen i First Securities utelukker ikke at en boble kan sprekke på sikt.

— Boligmarkedet i Norge i dag har alle de kjennetegn man forbinder med bobler, sier han.

Spesielt for førstegangsetablererne er prisene blitt så høye at mange må se seg om etter boliger utenfor bysentrum. Dette vil redusere etterspørselen i områdene hvor prisene har gått aller høyest.

— Mange kjøper i dag med forventning om at prisene skal stige videre. Det er en selvforsterkende effekt helt til noe endrer denne oppfatningen, sier Andreassen.

Men sjeføkonomen vet ikke hva dette «noe» er, eller om det vil skje om ett, to eller tre år.

— Men for å sitere Charles Dickens: «something will turn up», sier Andreassen.

Må ytre sjokk til

Sjeføkonom Hallgeir Isdahl i Sparebanken Vest mener forskerne gjør en viktig jobb når de påpeker bobletendensene.

— En boble kan bare defineres når den sprekker, men vi kan påpeke en del faresignaler, sier Isdahl.

Isdahl tror noe av risikoen i boligmarkedet er tatt ned ved at bankene har gått vekk fra å fullfinansiere boliglån.

— Dersom vi skal få en kollaps må det utløses av ytre hendelser. Før neste konjunkturnedgang har jeg problemer med å se hva det skal være. Men dersom noe slikt skjer, er det potensial for et relativt stort fall i boligprisene.