Mandag formiddag presenterte Teknisk beregningsutvalg (TBU) sin foreløpige rapport som skal danne grunnlaget for årets lønnsoppgjør.

— Lønnsveksten i fjor var lavere enn året før, sa utvalgsleder Ådne Cappelen fra Statistisk sentralbyrå under en pressekonferanse i Oslo.

Utvalgets anslag viser at gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2014 var 3,1 prosent, mot 3,9 prosent i 2013. Prisveksten i fjor var på 2,0 prosent.

640.500 i snitt

TBUs beregninger legger føringene for lønnsoppgjøret man nå skal inn i. Den foreløpig rapporten som ble lagt frem mandag, inneholder statistikk om lønnsutviklingen i ulike bransjer de siste årene.

Med en årlig lønnsvekst på 4,7 prosent i perioden 2009 til 2014, er det ansatte i finansbransjen som har størst grunn til å juble av grupperingene som TBU har lagt til grunn. Heltidsansatte innen finanstjenester har nå en gjennomsnittlig årslønn på 640.500 kroner. Kun industrifunksjonærer tjener bedre, men finansfolket har tatt kraftig innpå de siste årene.

— Dette stemmer godt med vår egen lønnsstatistikk. Det har vært mangel på høyt utdannede økonomer i mange år, sier administrerende direktør Tom Bolstad i Econa, som organiserer siviløkonomer og masterutdannede innen økonomisk-administrativefag.

Til tross for lønnsveksten, har det for mange ansatte i bank og finans vært tøffe år.

— Svært mange av våre medlemmer har vært utsatt for nedbemanninger. Men det virker som om nedbemanningene har ført til at lønnsomheten i bransjen er blitt opprettholdt, og at man dermed har kunnet tilby god lønn, sier Bolstad.

Han roser økonomiutdanningene for å ha klart å endre seg i takt med behovene til finansbransjen.

Passerte 500.000

De siste tilgjengelige inntektstallene er fra 2013. Dette året passerte både statsansatte og ansatte i helseforetakene for første gang 500.000 kroner i snittlønn. Undervisningspersonell har hatt den svakeste lønnsutviklingen den siste femårsperioden. Lærerne hadde også den svakeste lønnsutviklingen i perioden 2004 til 2009.

I snitt mangler lærerstanden nå 4000 kroner på å tjene en halv million i året.

Høye timekostnader

Under pressekonferansen mandag fortalte TBU-leder Ådne Cappelen at det i fjor var mindre forskjeller i lønnsveksten mellom ulike grupper enn på mange år.

En mulig forklaring på dette kan være svakere utvikling i oljebransjen, men Cappelen mente det foreløpig var for tidlig å konkludere på det området.

For industrien, er konkurransekraften viktig for hvor store lønnsøkninger man kan tillate seg.

— Timekostnadene i Norge er vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere, men har kommet noe ned fra et par år tilbake. Mye av endringen skyldes utviklingen i kronekursen, sier Cappelen.

Venter slappere arbeidsmarked

Oljebransjen har vært preget av nedbemanning siden Statoil for rundt ett år siden varslet at de ville kutte kraftig i investeringene sine. Siden har oljeprisen falt kraftig. Ådne Cappelen tror utviklingen i oljenæringen vil prege norsk økonomi i år.

— Dette vil bidra til lavere vekst og et slappere arbeidsmarked. Selv om det er noen positive signaler i internasjonal økonomi, er det svak vekst. Vi får lite hjelp fra utlandet.

Econa-direktør Tom Bolstad har begrensede forventninger til årets oppgjør.

— Det ser ut til at den lave oljeprisen ikke bare vil sette sitt preg på petroleumsnæringen, men også på store deler av det øvrige arbeidslivet. Vi tror dette blir et moderat lønnsoppgjør, sier han.