Gjeldende grenser for akseptabel stråling fra mobiltelefoner, radiostasjoner, radar og trådløse nettverk bygger på anbefalinger fra Verdens helseorganisasjon (WHO) og tar bare hensyn til at strålingen varmer opp kroppsvev. Det er den eneste sikkert dokumenterte virkningen denne typen stråling har på mennesker.

Siden forskningen på radio— og mikrobølger startet tidlig på 1900-tallet har noen forskere hevdet at det også kan oppstå skader ved lavere strålingsnivåer som ikke gir oppvarming. Det kalles ikke-termiske effekter og er den strålingen man utsetter seg for ved bruk av mobiltelefon. Strålingen ligger langt under nivåene som gir varmevirkning.

Varmen som man kjenner i øret når man snakker i mobiltelefon kommer fra selve apparatet, ikke strålingen.

STRÅLEVERNET hevder at de som advarer mot lavintensitetsstråling, og vil senke strålegrensene, er enkeltforskere i enkelte land som ikke støttes av noe kjent fagmiljø.

Egentlig dreier det seg om en formell gruppe med økende tilslutning. Gruppen oppstod da 16 forskere kom sammen i Wien i 1998 og vedtok en resolusjon. Den sa at det var bevist at lavintensitets stråling har biologiske virkninger.

Flere resolusjoner fulgte. Den siste ble vedtatt i Benevento , Italia 2006 og er undertegnet av 42 forskere. De krevde en uavhengig gransking og hevdet å ha bevis for at mobiltelefonindustriens finansiering av mange studier påvirker analysen og tolkningen av resultater i retning av å avskrive at strålingen er helsefarlig.

EN UAVHENGIG gransking la frem BioInitative-rapporten (2007) som er på 600 sider. Europa-parlamentet vektla den sterkt da det tidligere i høst vedtok å anbefale strengere strålegrenser.

En mer åpen debatt presser seg frem også her i landet. Da må Statens strålevern gjøre nærmere rede for sine kriterier for vektlegging av forskningsresultater. Ofte brukes formuleringer som at forskningen «ikke gir holdepunkter» for økt risiko, uten at publikum og politikere har muligheter til å etterprøve påstanden.

Det kan også reises spørsmål om hvem som egentlig er selektiv. Strålevernet skriver på sine nettsider at de senere års undersøkelser gir støtte til konklusjonene i tidligere utredninger om at det ikke er en sammenheng mellom bruk av mobiltelefon og kreft. Det er i år publisert to større oversiktsartikler i fagtidsskrifter som bestrider denne vurderingen.

Kvikksaken og andre strålesaker har skapt en tillitskrise mellom Statens strålevern og publikum. Kanskje vil interesseorganisasjoner kreve en offentlig høring om forskningens kunnskapsstatus der også motsynspunkter inviteres.