Å vise bedriftene tillit og bygge på dialog mellom partene, er viktige suksessfaktorer for det som gjerne kalles «den norske modellen». Et eksempel på dette er den langvarige innsatsen for å redusere sykefraværet i arbeidslivet. Systematisk arbeid i bedriftene har gitt gode resultater. De siste ti årene har sykefraværet falt med vel 21 prosent i NHO-bedriftene, og ferske tall fra Norsk Industri viser at den gode trenden fortsetter i år. Industribedriftene har redusert fraværet med så mye som en tredjedel de siste ti årene. Det inspirerer meg også at vi oppnår gode resultater på dette feltet i Telenor. På tross av mange krevende endringsprosesser er sykefraværet lavt.Redusert sykefravær betyr at bedriftene slipper kostnader og kan sette flere mennesker i produksjonen. Når bedriftene lykkes hjelper det også på trygdebudsjettet. I årets budsjettrevisjon er det spart inn over 2,3 milliarder kroner som i stedet kan brukes på formål som helse, forskning og samferdsel. I tillegg kommer fordelen for den enkelte arbeidstager ved å holde kontakten med arbeidslivet og forkorte sykefraværet.

Inkluderende arbeidsliv

Samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene sikrer medvirkning og gjennomføringsevne. I ti år har vi stått sammen om Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) for å redusere sykefraværet og øke deltagelsen i arbeidslivet. Det gir resultater, særlig i de virksomhetene og bransjene hvor det er kultur for at ansatte og ledelsen trekker i samme retning. IA-avtalen har vært omstridt. Vi gjør alle klokt i å evaluere ordningene når inneværende periode løper ut. Jeg vil ikke avvise justeringer og andre virkemidler hvis det viser seg å være nødvendig og riktig. Erfaringen viser uansett at IA-arbeidet virker. Det er på den enkelte arbeidsplass man er best i stand til å finne løsninger slik at den enkelte så raskt som mulig kommer tilbake i vanlig arbeid.

Gulrot bedre enn pisk

Avtaler virker bedre enn pålegg. Industrien har flere eksempler på dette. Innenfor rammen av konkrete avtaler mellom bransjeorganisasjon og myndigheter har bedriftene redusert sine utslipp av svovel— og klimagasser. For den såkalte NOx-avtalen er målet innfridd gjennom tiltak i flere hundre bedrifter. Disse utslippsreduksjonene er betydelig høyere enn det som ble oppnådd da avgift var eneste virkemiddel. Gulrot virker med andre ord bedre enn pisk.

Jeg tror vi har lykkes på disse områdene fordi både arbeidstagere og arbeidsgivere har et pragmatisk syn på utfordringene. Vi ser bedriftene som en del av løsningen, ikke som problemet. Det underlige er at denne tilnærmingen for mange synes å være helt utenkelig når det kommer til andre områder, som regulering av arbeidstiden. Arbeidslivet er i stadig endring, noe som ikke minst er drevet av ny teknologi. Derfor er det vanskelig å se for seg at detaljerte arbeidstidsregler i en arbeidsmiljølov kan dekke alle de ulike behovene individer og bedrifter møter i fremtiden. Også her bør bedriftene møtes med tillit til å finne egnede løsninger, i dialog med ansatte, og innenfor rammen av det som er forsvarlig når det gjelder arbeidsmiljø, helse og sikkerhet.

Korttidsarbeidsmarked

Bedriftene må også ha mulighet til å benytte seg av et korttidsarbeidsmarked. Faste ansettelser skal være hovedregelen, men mange mennesker står i livssituasjoner som ikke følger noen hovedregler. Mest påtagelig er dette for funksjonshindrede og folk som av andre grunner har falt utenfor. Disse opplever ofte regelverket som et hinder for å få jobb i det hele tatt. Regjeringen foreslår derfor at personer som mottar arbeidsavklaringspenger skal få lønnstilskudd for å prøve seg i arbeid som midlertidig ansatte. Da har de skjønt noe viktig om hva som skal til for å senke terskelen på veien inn i jobb, men det er vanskelig å forstå at dette bare skal gjelde for personer som mottar trygd eller deltar i arbeidsmarkedstiltak.

På disse områdene burde vi bruke samme logikk som i arbeidet for redusert sykefravær: La bedriftene få tillit til å finne løsninger lokalt. Sett rammer og mål for hva som skal oppnås gjennom avtaler og samarbeid nasjonalt.

Skjemavelde

Til slutt et paradoks: Nå skal arbeidsgivere rapportere oftere til Nav om tiltak mot sykefravær. De som ikke følger opp skal ilegges gebyr. Vi kan stå i fare for at et tillitsbasert samarbeid erstattes av skjemavelde og detaljregulering. Dersom oppmerksomheten dreies mot rapportering og sanksjoner i stedet for tilrettelegging, vil det undergrave oppslutningen om hele IA-samarbeidet. NHO er enig i at de som gjentatte ganger bevisst unnlater å følge regelverket, fortjener å straffes, men det er ikke denne veien som kan bringe fraværet videre ned i det store flertallet av bedriftene. De som har oppnådd de beste resultatene, industrien, peker på at tett samarbeid med leger og Navs arbeidslivssentre er særlig viktig. Her ligger det et stort potensial for mange, både private bedrifter og virksomheter i stat og kommune.

Jeg tror i likhet med mange andre at arbeidslivsspørsmål blir sentrale frem mot stortingsvalget i 2013. Jobben er en viktig del av livet, da blir den også viktig ved valget. For denne debatten har jeg et håp om at alle parter søker etter det som kan fungere. Møt bedriftene med tillit - det fortjener de.