Før kommuneoppgjøret gikk til megling mer enn antydet forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i arbeidsgiverorganisasjonen KS at han så behov for å gå litt over industriens lønnsvekst på 3,3 prosent.

Det var dels på grunn av at kommunene gjennom flere år har hatt en lavere lønnsvekst enn andre grupper, og dels at lærerne må få noe igjen om de går med på en ny arbeidstidsavtale.

Les også: Her kan det bli streik mandag

Derfor ble fagforeningene provosert da statens personaldirektør Merete Foss gjorde det klart at offentlig ansatte må finne seg i å få samme lønnsvekst som industrien.

Gjennom det såkalte Holden III-utvalget er alle organisasjonene i arbeidslivet enige om at industrien er frontfag og skal legge rammene, men det er også enighet om at rammen ikke er absolutt til enhver tid.

Søndag har partene i meglingen begynt å snakke økonomi, og KS har etter det Aftenpostens kilder forteller, lagt seg på samme nivå som staten. Det gjør meglingen vanskeligere.

Overtid

Om det ikke skjer noe helt overraskende, kommer meglingen for nesten en halv millionansatte i staten og kommunene til å gå kraftig på overtid. Blir de ikke enige kan 30.000 gå i streik i mandag morgen.

Riksmekler Nils Dalseide har selv ansvaret for oppgjøret i staten. Partene fikk beskjed om å komme tilbake fra middag klokken 20.30. Da begynner langspurten.

Også i kommunemeglingen, der Reidun Wallevik har ansvaret for meglingen, var det matpause søndag kveld.

Provosert

Statens personaldirektør Merete Foss har fått selskap av en embedsmann fra finansdepartementet. Det oppfatter fagforeningene som et signal om at regjeringen er redd for at oppgjøret skal bli for dyrt. De ble ikke forbauset over at arbeidsgiveren holder på de 3,3 prosentene. Foss sendte tidlig ut klare signaler om at det er der hun mener rammen må ligge.

Les også: Håper å unngå storstreik

Derimot er det stor forargelse over at hun tilbyr et opplegg der nesten halvparten av lønnstillegget skal fordeles i lokale forhandlinger.

Dette er mer på linje med det Akademikerne krever, de vil helst ha alt lokalt. I går presenterte YS felles krav med LO og Unio, det øker presset mot Akademikerne. Tidligere har YS vært i en slags mellomposisjon.

Lærerne og KS

Fordelingsdebatten er annerledes i kommunene. Der har Akademikerne en egen avtale som gjør at de fordeler lønnen lokalt. Men det kan bli heftige diskusjoner om fordeling.

Les også: Streik i offentlig sektor er uforsvarlig

Ikke minst kan arbeidsgiverne ha behov for å smøre lærerne med litt ekstra penger. Det kan være nødvendig for å få på plass en ny arbeidstidsavtale.

Den største lærerorganisasjonen, Utdanningsforbundet i Unio, er fortsatt i samtaler om en ny avtale. Ledelsen håper å komme frem til noe de aller fleste lærere synes er greit. Men de er forberedt på at det blir bråk.

På Facebook sammenligner en lærer arbeidstidsforhandlingene med læreroppgjøret i 1942, da Nasjonal Samling ville nazifisere skolen.

Store konsekvenser

I meglingen deltar fire hovedorganisasjoner (Unio, LO, Akademikerne og YS). De møter tre arbeidsgivere, staten, KS og Oslo kommune.

Derfor kan det for eksempel bli streik for bare Akademikerne i staten. Det kan bety at mange tog, særlig de som drives av elektrisitet blir stående. Akademikerne har tatt ut ansatte i Jernbaneverket. De har også tatt ut veterinærene i Mattilysnet i Oslo. Det kan ramme de store slakteribedriftene.

En streik i staten vil også ramme Bjørgvin fengsel, dersom LO og YS streiker. Arrestforvarerne i Oslo kan gjøre det vanskelig å varetektsfengsle.

Dersom Unio går til streik i kommunene vil flere skoler bli stengt. Barnehager og sykehjem rammes også.

Streiken kan trappes opp med fire dagers varsel.

For å unngå tvungen lønnsnemnd kan det innvilges dispensasjoner som gjør virkningen av streiken mindre.