Det kommer frem i en dom fra Nordhordland tingrett.

Pengene kom

Etter at hun brått ble enke for noen år siden, ønsket hun å selge eiendeler, kjøpe ny bolig og bli gjeldfri. I den forbindelse skulle hun innfri noen lån og overføre 600.000 kroner fra sin høyrentekonto til sin brukskonto.

Pengene kom inn på konto, men hennes høyrentekonto ble ikke belastet. Ved en tastefeil tok banken beløpet fra en annen kundes konto.

Dermed var enken blitt 600.000 kroner rikere.

Den tilfeldige kunden som var blitt 600.000 kroner fattigere, kontaktet banken sommeren 2008. Da hadde vedkommende oppdaget at pengene manglet på konto.

I retten

Feilen kom for dagen, og Sparebanken Vest krevde beløpet tilbake fra enken. Hun sa nei og brakte saken inn for Bankklagenemnda. Banken tok ut forliksklage og krevde pengene erstattet. Siden havnet konflikten i Nordhordland tingrett.

Banken argumenterte med at de var i sin fulle rett til å kreve hele beløpet tilbake. De mente kvinnen burde ha oppdaget at hun hadde fått 600.000 kroner som hun ikke hadde rett på.

Halverte kravet

Dette ville fremgå på nettbank og kontoutskrifter. Likevel tilbød banken forlik. Der halverte de kravet til 300.000 kroner kombinert med en langsiktig nedbetalingsplan med lav rente mot pant i kvinnens bolig. Men kvinnen takket nei.

Hun forklarte at hun blant annet hadde hatt psykiske problemer. Etter at mannen døde brått i 2007, benyttet hun seg også av medisiner som hadde innvirkning på humkommelsen. Derfor kunne ikke man forvente at hun skulle lese og sette seg inn i bankbilag i den situasjonen hun var i.

Tilfeldig gevinst

I dommen påpekes det at det er banken som er den profesjonelle aktøren og at det er den som har gjort en feil. Etter en samlet vurdering kommer Nordhordland tingrett likevel frem til at kvinnen skal betale tilbake hele beløpet, med renter.

Retten mener det ville være lite rimelig om banken «skulle bli sittende med et relativt betydelig tap og saksøkte med en tilsvarende – og for henne tilfeldig – gevinst.»

— Vi har allerede anket saken. Det er urimelig at min klient, som ville bli gjeldfri og ba banken om hjelp, skal svare for feilen banken gjorde, sier Aage Mjeldheim, kvinnens advokat.

— Men hun ble tilbudt 300.000 kroner i forlik?

— Ja, men likevel ville hun fått gjeld hun måtte betale på i lang tid fremover. Poenget hennes var at hun ønsket å bli gjeldfri. Bankklagenemnda har slått fast at forbrukere som taper penger ved at de taster feil i nettbanken må svare for dette. Nå er det banken som taster feil, og likevel må kunden svare for bankens feil. Det er urimelig. Derfor anker vi, sier Mjeldheim.

BISTÅR: Advokat Aage Mjeldheim bistår kvinnen som fikk 600.000 kroner på konto ved en bankfeil. Han mener banken bør ta tapet.
RUNE SÆVIG (ARKIV)