Det kommer stadig mer regn, og dagens kraftverk kan produsere mer strøm enn før. På toppen av dette kommer statlig storsatsing på ny kraft og energisparing. Strøm— regningen kan skrumpe med flere tusen i årene fremover.

- Jeg har interessert meg for vannkraft siden jeg var liten. Jeg laget møllehjul allerede på sløyden på skolen.

Nå er Ole Albert Eig voksen, og er i ferd med å få seg to ordentlige kraftverk på Flisa.

Han bor på en gård med egen foss. Sammen med noen kamerater har han investert drøyt 42 millioner kroner i Syversætre foss kraftverk.

Bare litt småpuss gjenstår rundt kraftverket før alt er ferdig. Da kan han produsere strøm til rundt 500 husstander.

I 2009 startet han produksjon i det lille Bjørnebykverna kraftverk. Det lager strøm til 25 husstander. Til glede for kraftprodusenten begynner det å regne mens Aftenposten er på besøk.

Eig er ikke alene i Kraft-Norge. Søknadene om nye kraftverk ligger i kø hos Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Hvis en tar alle offentlige planer på alvor, er Norge er på vei inn i et stort kraftoverskudd.

Det er storsatsing på statlig støttet energisparing og stor subsidiert utbygging gjennom ordningen med grønne sertifikater. Samtidig viser nedbørtallene at det vil regne mer i årene fremover. Alt dette kan øke tilgangen på kraft i Norge med 35 prosent til 2020.

Også i Sverige og Finland bygges det ut ny kraft i stor stil. Samtidig har kraftforbruket i Norge vært uendret siden 2000.

Norge og Norden kommet til å tyte over av kraft. Det blir et voldsomt press nedover på prisene.

Presser prisene ned

I siste utgave av Økonomisk analyser fra Statistisk sentralbyrå (SSB) har forsker Torstein Bye og professor Eirik S. Amundsen ved Universitetet i Bergen sett på priser og produksjon det nordiske kraftmarkedet fremover.

De grønne sertifikatene vil øke norsk kraftproduksjonen med rundt 10 prosent, eller rundt 13 TWh (terawatt-timer, se faktaboks). Etter målsettingen for energitiltakene fra det statlige energispareorganet Enova og på grunn av mer regn kan tilgangen på kraft øke med ytterligere omtrent 30 TWh til 2020. I sum kan krafttilgangen øke med så mye som 46 TWh til 2020 (se tabellen).

Det er like mye ekstra kraft som dagens samlede forbruk i norske husholdninger, inklusive jordbruket.

Dette er svært mye ekstra kraft ut i det norsk og nordiske markedet. Som et utgangspunkt peker Bye og Amundsens artikkel i retning av at kraftprisene i Norge kan bli omtrent halvert, hvis all ekstra kraft i Aftenpostens oppstilling kommer ut i markedet.

I fjor betalte norsk husholdninger med normalt forbruk rundt 10 000 kroner for selve strømmen, inklusive moms. Nettleie kommer i tillegg. Selv om en trekker fra for usikkerheten, tyder tallene og anslagene derfor på at det kan bli flere tusenlapper å spare.

«Betydelig kraftoverskudd»

I mars kom en offentlig energiutredning ledet av tidligere energiminister Olav Akselsen. Der står det: «Både i Norge og Sverige kommer ny kraftproduksjon som et tillegg til eksisterende produksjon. Det er derfor sannsynlig med et betydelig kraftoverskudd i Norge og Sverige mot 2020 og i årene etter dette» .

Samlet produksjonskapasitet for kraft og fjernvarme i Norge var rundt 134 TWh ved utgangen av 2011, inklusive vindkraft og gasskraftverkene.

Den kan øke tilsvarende en utbygging til rundt 180 TWh i 2020. Snur en seg tilbake i krafthistorien, må en tilbake til midt på 1970-tallet for å dekke en like stor økning i krafttilgangen.

Offentlige mål og planer tatt på alvor betyr at krafttilgangen i Norge vil øke like mye på åtte-ti år fremover som den har gjort de siste 35 årene.

Kraftutbygger Ole Albert Eig på Flisa skal søke grønne sertifikater når det nye kraftverket er helt ferdig. Disse kan han selge, og dermed styrke lønnsomheten i kraftverket.

- De grønne sertifikatene er en vesentlig faktor for å få dette til å bære seg økonomisk. Vi oppfyller kravene, så jeg regner med at det skal gå greit å få sertifikater, sier han.

Hovedeier Ole Albert Eig (t.v.) og medeier Einar Thomesen er snart ferdig med småkraftverket på Flisa, og gleder seg over regnet. Hvis alle offentlige planer blir oppfylt, kan krafttilgangen i Norge øke med over en tredjedel til 2020.