I helgen gikk det mot en løsning på den akutte pengekrisen i Hellas.

I dag møtes finansministrene i de 17 eurolandene. De skal ta stilling til om Hellas har gjort nok for å få utbetalt nye kriselån.

I går sa Østerrikes finanministeter Maria Fekter at det ser ut til å ordne seg med det nye lånet for Hellas. Ingen liker alternativet med «konkurs». Med strenge vilkår vedtok EU i fjor en ny krisepakke for Hellas på 130 milliarder euro (1000 mrd. kr). Den kommer på toppen av kriselånet fra EU og IMF våren 2010 på 110 milliarder euro (825 mrd. kr).Greske politikere har de siste ukene vært sterkt presset fra de andre eurolandene. Kravet er ytterligere innstramninger på 3,3 milliarder euro (25 mrd. kr) før landet får utbetalt noe fra det nye kriselånet.

I går sa den greske statsmisiteren at de siste utgiftskuttene var på plass. Hellas har gjort seg fotjent til nye kriselån.

1 Hvorfor må Hellas ha mer krisehjelp?

  1. mars forfaller statsgjeld for 14,5 milliarder euro (110 mrd. kr) til betaling. Statskassen er tom. Uten nye kriselån fra EU og IMF er landet «konkurs».

2 Hva skjer hvis landet går «konkurs»?

Landet får ikke utbetalt nye kriselån fra EU og IMF. Statens skatteinntekter er ikke nok til å betale lønn til statsansatte og pensjoner. Greske banker får ikke nye lån i ESB. En «konkurs» kombinert med en bankkollaps er oppskrift på en økonomisk katastrofe.

3 Hvordan merker den vanlige greker krisen?

Lønningene til statsansatte er kuttet med 8 prosent og pensjonene med 6–14 prosent. Med en årlig prisstigning på over 3 prosent blir det dyrere å leve. Levestandarden synker. Folk bruker mindre penger. Bedrifter går konkurs. Troikaen (EU, IMF og ECB) har krevd masseoppsigelser av ansatte i offentlig sektor (staten og kommunene) for å redusere statsutgiftene. Arbeidsløsheten har passert 20 prosent. Ungdomsledigheten er på 48 prosent.

4 Får Hellas beholde euro som valuta?

Det er fortsatt et åpent spørsmål. I flere EU-land er det politikere som vil sparke Hellas ut av valutaunionen.

5 Hva er alternativet?

Hellas kan gjeninnføre sin gamle valuta drakme. Verdien kommer til å synke (devaluering). Eksportindustrien tjener på det. Greske varer blir billigere i utlandet. Det blir dessuten billigere for utlendinger å feriere i Hellas. Men det blir dyrere å leve for grekerne. Prisene på alle varer kjøpt i utlandet, blir høyere. Landet risikerer å bli stengt ute fra internasjonale finansmarkeder.

6 Hvor stor er den greske statsgjelden?

Den har passert 350 milliarder euro (2600 mrd. kr) og fortsetter å vokse. Statsgjelden utgjør 163 prosent av all produksjon i landet (brutto nasjonalprodukt). Ingen andre vestlige industriland, bortsett fra Japan, har høyere statsgjeld målt i forhold til størrelsen på landets økonomi.

7 Hvem er kreditorer?

De andre eurolandene i EU og IMF er de største med sine kriselån. ESB og andre sentralbanker, greske og utenlandske banker, forsikringsselskaper og andre private långivere som har kjøpt greske statsobligasjoner (statslån) er de andre store kreditorene. Greske banker er helt avhengige av lån fra ESB for å overleve.

8 Hvorfor er eurolandene så nølende med å gi mer krisehjelp?

Noen land (Tyskland, Nederland og Finland) mener grekerne ikke har oppfylt tidligere inngåtte løfter. De mener det går altfor tregt med oppsigelser av statsansatte og privatisering av statsbedrifter.

9 Hva kan velte en ny krisepakke?

Kravet om bindende løfter fra greske politikere om å gjennomføre spareprogrammet, uansett hvem som vinner valget i april. Dessuten er det uklart hvor mange private långivere som godtar å ta tap på sine lån til den greske stat.

10 Er det noen lyspunkter?

Hellas oppnådde mot slutten av fjoråret et såkalt primært overskudd i statsbudsjettet på 0,2 prosent av landets samlede produksjon (BNP). Skatteinntektene er større enn utgiftene i budsjettet før betalingen av renter og avdrag på statsgjelden. I 2009 var dette underskuddet på 10,9 prosent av BNP. Men statsgjelden fortsetter å vokse og økonomien synker.