Klokken er 0900, 29. oktober 2008. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har invitert analytikere og presse til Fornebu til presentasjon av tredje kvartals tall.

Men denne dagen kom den første snøen i voldsomme mengder, det er trafikkaos. Det er derfor glissent i Telenor Expo denne morgenen.

Men de få fremmøtte får høre at Baksaas og co har tenkt å erobre India og har inngått en avtale om å kjøpe 60 prosent av selskapet Unitech Wireless, som hadde skaffet seg mobillisenser i landet.

12 milliarder kroner

Oppkjøpet skulle finansieres med å hente inn 12 milliarder kroner i ny egenkapital. Staten, som eier 54 prosent i Telenor, har allerede gitt tilsagn om å gå inn med sin del på rundt 6,5 milliarder kroner.

India-raidet falt ikke i god jord. Telenor-kursen stupte 26 prosent samme dag. Det var mens finanskrisen herjet som verst og oppkjøpet var betinget av at resten av Telenor-aksjonærene skulle gå inn med penger – det var det få som ville. Illsinte norske og utenlandske investorer kalte Baksaas inn på teppet og krevde endringer.

Analytikere raste, og mente India var et risikabelt marked – et modent marked med mange konkurrenter og kraftig prispress. Saken havnet også i Stortinget.

Etter uker med bråk endret man på finansieringen og ting så ut til å roe seg – i Norge.

Korrupsjonssak

Men uværet var på langt nær over. Utover 2009 avslørte indisk presse mulig korrupsjon i forbindelse med at lisensene ble tildelt Telenors partner Unitech og de andre som kjøpte lisenser. Telenor eier mobiloperatøren Uninor/Unitech Wireless sammen med Unitech. Og selskapet åpnet mobilnett i 8 indiske regioner i desember samme år.

Dette vokste til en gigantisk sak også på politisk nivå.

Etter hvert havnet den også i rettssystemet. Den tidligere teleminsterne ble siktet og siden tiltalt i saken. Det samme ble også selskapene som kjøpte lisensene og toppfolk derfra.

Uninor og en Unitech-topp Sanjay Chandra er blant disse. Saken verserer fortsatt er i rettssystemet i India. Selv om Telenor ikke har vært mistenkt i saken, så blir Telenor indirekte rammet i og med at partneren er dratt inn i saken.

Stoltenberg går tungt inn

Redselen for at Telenor skal miste lisensene i India eller tape enorme summer begynner å snike seg inn.

Og nå går den norske regjeringen tungt inn i saken. Statsminister Jens Stoltenberg sender et brev til sin indiske kollega Manmohan Singh.

I brevet ber Stoltenberg om at Singh og co gjør det de kan for å sikre at Telenor og andre utenlandske investorer i det indiske markedet får en rettferdig behandling. Også næringsminister Trond Giske tar opp saken med indiske myndigheter.

Singh lover i et svarbrev å gjøre sitt for sirke rettferdig behandling

Partner-konflikt

Korrupsjonssaken fører også til at indiske banker inndrar Uninors mulighet for å låne penger. Dette hemmer Uninors mulighet til å ekspandere som selskapet ønsker.

Telenor vil hente penger og eventuelt få inn nye eiere for å kunne fortsette investeringene. Partner Unitech ønsker ikke dette.

Det utarter til en konflikt mellom de to partnerne – en konflikt som også havner i rettsystemet.

Milliardtap

Telenors suksess i andre asiatiske land skyldes at selskapet kom inn tidlig, markedene var umodne. Telenor bygde nett og det var lite konkurranse – i alle fall i starten.

I India kom Telenor inn på et tidspunkt hvor det er mange aktører allerede og flere er på vei – i dag er det 10-12 aktører. Det er beinhard priskonkurranse.

Selv om Telenor ikke bygger master, men leier kapasitet av andre og presser kostnadene ned til absolutt minimum har det vist seg svært vanskelig å tjene penger

Og det har da heller ikke Uninor/Telenor vært i nærheten av å gjøre så langt, selv om inntektene og antall abonnenter øker.

Telenor har sagt at selskapet tenker å investere 18-20 milliarder kroner i India. Det meste av dette har trolig allerede gått fløyten.

Fra 2009 og til og med de tre første kvartalene for i fjor har Uninor vært nødt til å notere et samlet driftsunderskudd på rundt 10 milliarder kroner. Tapene har trolig fortsatt etter dette.

Regulatoriske problemer

Uninor har også støtt på mange regulatoriske problemer i India. Blant annet har det ikke vært mulig å få tilgang til frekvenser i flere regioner, det gjelder for eksempel i hovedstaden New Delhi.

På nyåret 2011 fikk også selskapet en bot av indiske telemyndigheter på rundt 115 millioner kroner, for å ha vært for trege med å bygge ut mobilnettet.

Telenor påpekte at forsinkelsen i noen av regionene skyldes at Uninor ble nektet å kjøpe utstyr fra kinesiske leverandører. Dette har sin bakgrunn i indiske myndigheter en periode i fjor svartelistet kinesiske selskaper som ZTE og Huawei av sikkerhetshensyn.

Samtidig truer indiske telemyndigheter på dette tidspunkt med å kansellere lisenser som er gitt til operatører som ikke har klart å holde tidsfristene.

Nå er det Høyesterett som har fratatt Uninor og noen av de andre mobilaktørene lisensene.