Klokken er 0900, 29. oktober 2008. Telenor-sjef Jon Fredrik Baksaas har invitert analytikere og presse til Fornebu til presentasjon av tredje kvartals tall.

Men denne dagen kom den første snøen i voldsomme mengder, det er trafikkaos. Det er derfor glissent i Telenor Expo denne morgenen.

Men de få fremmøtte får høre at Baksaas og co har tenkt å erobre India og har inngått en avtale om å kjøpe 60 prosent av selskapet Unitech Wireless, som hadde skaffet seg mobillisenser i landet.

12 milliarder kroner

Oppkjøpet skulle finansieres med å hente inn 12 milliarder kroner i ny egenkapital. Staten, som eier 54 prosent i Telenor, har allerede gitt tilsagn om å gå inn med sin del på rundt 6,5 milliarder kroner.

Telenor mister retten til å operere i India India-raidet falt ikke i god jord. Telenor-kursen stupte 26 prosent samme dag.

Det var mens finanskrisen herjet som verst og oppkjøpet var betinget av at resten av Telenor-aksjonærene skulle gå inn med penger – det var det få som ville. Illsinte norske og utenlandske investorer kalte Baksaas inn på teppet og krevde endringer.

Analytikere raste, og mente India var et risikabelt marked – et modent marked med mange konkurrenter og kraftig prispress. Saken havnet også i Stortinget.

Etter uker med bråk endret man på finansieringen og ting så ut til å roe seg – i Norge.

Korrupsjonssak

Men uværet var på langt nær over. Utover 2009 avslørte indisk presse mulig korrupsjon i forbindelse med at lisensene ble tildelt Telenors partner Unitech og de andre som kjøpte lisenser. Telenor eier mobiloperatøren Uninor/Unitech Wireless sammen med Unitech. Og selskapet åpnet mobilnett i 8 indiske regioner i desember samme år.

Dette vokste til en gigantisk sak også på politisk nivå.

Indisk opprør mot korrupsjon  

Etter hvert havnet den også i rettssystemet. Den tidligere teleminsterne ble siktet og siden tiltalt i saken. Det samme ble også selskapene som kjøpte lisensene og toppfolk derfra.

Flere tiltalt i indisk telekomskandale  

Uninor og en Unitech-topp Sanjay Chandra er blant disse. Saken verserer fortsatt er i rettssystemet i India. Selv om Telenor ikke har vært mistenkt i saken, så blir Telenor indirekte rammet i og med at partneren er dratt inn i saken.

Stoltenberg går tungt inn

Redselen for at Telenor skal miste lisensene i India eller tape enorme summer begynner å snike seg inn.

Og nå går den norske regjeringen tungt inn i saken. Statsminister Jens Stoltenberg sender et brev til sin indiske kollega Manmohan Singh.

I brevet ber Stoltenberg om at Singh og co gjør det de kan for å sikre at Telenor og andre utenlandske investorer i det indiske markedet får en rettferdig behandling. Også næringsminister Trond Giske tar opp saken med indiske myndigheter.

Singh lover i et svarbrev å gjøre sitt for sirke rettferdig behandling

Partner-konflikt

Korrupsjonssaken fører også til at indiske banker inndrar Uninors mulighet for å låne penger. Dette hemmer Uninors mulighet til å ekspandere som selskapet ønsker.

Telenor vil hente penger og eventuelt få inn nye eiere for å kunne fortsette investeringene. Partner Unitech ønsker ikke dette.

Det utarter til en konflikt mellom de to partnerne – en konflikt som også havner i rettsystemet.

Milliardtap

Telenors suksess i andre asiatiske land skyldes at selskapet kom inn tidlig, markedene var umodne. Telenor bygde nett og det var lite konkurranse – i alle fall i starten.

I India kom Telenor inn på et tidspunkt hvor det er mange aktører allerede og flere er på vei – i dag er det 10-12 aktører. Det er beinhard priskonkurranse.

Telenor inntar indiske mobiler  

Selv om Telenor ikke bygger master, men leier kapasitet av andre og presser kostnadene ned til absolutt minimum har det vist seg svært vanskelig å tjene penger

Og det har da heller ikke Uninor/Telenor vært i nærheten av å gjøre så langt, selv om inntektene og antall abonnenter øker.

Vil klare seg alene i India  

Telenor har sagt at selskapet tenker å investere 18-20 milliarder kroner i India. Det meste av dette har trolig allerede gått fløyten.

Fra 2009 og til og med de tre første kvartalene for i fjor har Uninor vært nødt til å notere et samlet driftsunderskudd på rundt 10 milliarder kroner. Tapene har trolig fortsatt etter dette.

Regulatoriske problemer

Uninor har også støtt på mange regulatoriske problemer i India. Blant annet har det ikke vært mulig å få tilgang til frekvenser i flere regioner,  det gjelder for eksempel i hovedstaden New Delhi.

På nyåret 2011 fikk også selskapet en bot av indiske telemyndigheter på rundt 115 millioner kroner, for å ha vært for trege med å bygge ut mobilnettet.

Telenor påpekte at forsinkelsen i noen av regionene skyldes at Uninor ble nektet å kjøpe utstyr fra kinesiske leverandører. Dette har sin bakgrunn i indiske myndigheter en periode i fjor svartelistet kinesiske selskaper som ZTE og Huawei av sikkerhetshensyn.

Samtidig truer indiske telemyndigheter på dette tidspunkt med å kansellere lisenser som er gitt til operatører som ikke har klart å holde tidsfristene.

Nå er det Høyesterett som har fratatt Uninor og noen av de andre mobilaktørene lisensene.