Tre personar heng over ripa på den velbrukte vesle plastbåten. Gjennom iskaldt sjøvatn strekkjer dei liner med babytare. Som tynn tråd ligg tareungane tvinna rundt lina. På eit halvt år skal dei vekse til stor og haustingsklar fingertare.

— Vi skal gjere mange testar og mykje utviklingsarbeid, og håpar å setje ut i stor skala alt neste år. Eg er overtydd om at vi om tre-fire år er i full produksjon, seier Job Schipper, nederlendaren som har starta sitt eige tareklekkeri i Solund.

Erstatte protein

På tredje året avlar Schipper fram tare ved oppdrettsanlegget i Ytre Sogn. Ein ferietur til øykommunen for fem år sidan gjorde at den hollandske hagebruksmannen gjekk frå land til sjø. Inspirasjonen henta han frå Asia, der taredyrking har pågått ei god stund. Nederland starta for fem år sidan i Nordsjøen, men då med heilt andre anlegg enn det som er tenkt brukt i Sogn.

No samarbeider Schippers selskap Hortimare med det lokale oppdrettsselskapet og Salmon Group, eit nettverk av mindre oppdrettsselskap, om å utvikle kommersiell taredyrking i tilknyting til lakseoppdrett. Ideen er å nytte det næringsrike vatnet rundt oppdrettsanlegga for å få taren til å vekse fortare.

Lokal tare

— Vi tende på tanken fordi vi såg at tare kan nyttast i fiskefôr. I framtida vil det bli kamp om proteinkjeldene, og vi trur tare i første omgang kan vere med på å erstatte vegetabilske råvarer i fiskefôret. Oppdrett vil i så fall bli meir berekraftig. Etter som prosjektet har gått framover, ser vi no også andre bruksområde, seier Øyvind Kråkås i Salmon Group.

Tang og tare er algar. I naturen formeirar taren seg ved å spreie ut sporar. Sporane festar seg til botnen der dei utviklar seg til ho- og hannplantar som blir befrukta. Etter nokre veker tek babytaren til å vekse. I eit lite anlegg på Kverrhella i Ytre Solund gjer no Job Schipper og hans medhjelparar akkurat det same. På land klekkjer dei tareungar. Dei driv opprett av algar.

— Vi brukar lokal tare som sporeplanter. For meg er det viktig å bruke morplanter som genetisk høyrer heime i området. Frå dei første sporane til taren er planteklar går det eit par veker, fortel Schipper.

Litt for kaldt

Babytaren blir tvinna rundt liner som blir festa under strekk med tau og blåser, omtrent som eit blåskjelanlegg, berre at linene blir festa vassrett under strekket. Så startar taren å vekse nedover i sjøen.

— Eit halvt år etter at han er sett ut er tida inne for hausting. På dei siste forsøka vi har gjort, fekk vi i overkant av seks kilo tare for kvar kvadratmeter. Vi meiner at det bør vere mogleg å kome opp i 12–16 kilo. Då har vi for lengst nådd eit volum som gjer at dette vil bli ein lønsam produksjon.

Schipper er litt uroleg. Babytaren har blitt frakta frå klekkjeriet i Ytre Solund til Sulefisks kaianlegg ved Eide på ein uvanleg kald dag til Solund å vere. Og tare likar ikkje streng kulde.

— Vi må dekke dei til, slår han fast før kveilane med babytareliner skal berast til båten og køyrast til oppdrettslokaliteten i fjorden eit stykke lenger sør.

Fluger i ein smekk

På to sider av matfiskanlegget er det lagt ut strekk med tau og blåser. Gjennom iskalde sjøvatnet strekkjer dei linene. Likevel er det varmare å ha hendene under enn over vatnet. For sjølv her like nord om Sognesjøen er det sju minusgrader denne plantedagen. For dei kallar det å plante, det dei gjer.

Berekraftig økonomi

I tillegg til forsøka med å integrerer taredyrking med lakseoppdrett har han også søkt om å få drive oppdrett på ein lokalitet i Rørdalsfjorden i Ytre Solund. Her har Hortimare søkt om eit årleg produksjonsvolum på 12 tonn. Søknaden er no til handsaming i Fiskeri- og kystdepartementet.

Aktørane bak utviklingsprosjektet ved Sulefisk ventar no på eit regelverk som opnar for integrert drift mellom lakseoppdrett og taredyrking. Først då kan dei prøve det ut i stor skala. Då vil dei også starte arbeide med å utvikle ein teknologi for å plante og hauste.

— I dag gjer vi dette manuelt. Skal dette bli ei stor næring må vi utvikle maskiner som plantar og haustar. Eg er overtydd om at vi skal greie det, og då vil vi også gjere pengar på det. Berekraftige løysingar må vere økonomiske, seier Schipper.

SOM EIT SKJELANLEGG: Taren veks best om vinteren, og babytaren burde difor ideelt vore sett i sjøen i Solund tidlegare. Dersom dei får løyve kan selskapet Hortimare starte treplanting i stor skala neste år.
Øystein Torheim
TAREUNGAR: Brun babytaren, dyrka fram i eit klekkeri i Ytre Solund, blir tvinna rundt linene. Om eit halvt år skal dette vere haustingsklar fingerfare.