Norske seniorer lever mer, låner mer og bruker mer. Om trenden fortsetter, må barn og barnebarn spare mer til egen bolig, mener DNB.

- Det er bedre å gi med en varm hånd enn en kald når du ligger i graven.

Tore Henning Larsen (62) har ikke tenkt å spare mest mulig til arveoppgjøret den dagen han dør.

Det er også bedre med en kald øl enn en varm, der Seniorsakens daglige leder skjenker seg et lite glass i badehuset på Nesodden.

Sommerens plan er allerede klar: Da skal bestefaren til sine hjemtrakter på Sørlandet med barnebarn på tur til Sjørøverparken.

Flaks

Det er slik han vil bruke pengene sine. Larsen mener han, og mange i hans generasjon, har hatt flaks. Veldig flaks.- Vi hadde inflasjonen med oss på 70— og 80-tallet. Vi har tjent brukbart. Når du får høre hva vi betalte for vår første leilighet, vil du le deg i hjel. Så har vi arvet, mange av oss, fra foreldre som har spinket og spart. Som ikke kunne tenke seg å ta opp et seniorlån, i alle fall ikke for å dra til syden.

Restaurant, hotell og bil

Statistisk sentralbyrå (SSB) gjennomførte sin siste grundige gjennomgang av seniorers forbruk i 2010. Der kom det frem at mens den gjennomsnittlige husholdning i Norge økte sitt forbruk med 17 prosent fra perioden 2001-2003 til 2007-2009, økte forbruket i aldersgruppen 67 år med 25 prosent. Økningen er langt over gjennomsnittet for mat, alkohol og tobakk, helsepleie, biler og fremfor alt: På restaurant og hotell. Her økte seniorenes forbruk med 72 prosent, mens andre husholdninger i snitt bare brukte 3 prosent mer.«Dette skyldes at «nye eldre» har kombinasjonen av bedre økonomi og god helse, og at de i tillegg har med seg et yngre forbruksmønster», ifølge SSB.

«Fandens bursdag»

Larsen mener det går et tidsskille før og etter krigen. For hans far — og bestefar - var gjeld og høyt forbruk nemlig utenkelig. I tøffe tider måtte de gå til sengs sultne. En fjern virkelighet i dag.

- De hadde vokst opp med minnet om gjeldsfengsel. Pappa hadde et veldig anstrengt forhold til sine kreditorer. Andreprioriteten forfalt en gang i året, og årlig rentetermin var 2.11. Vet du hva de kalte den dagen? Det var «fandens bursdag».

Pensjonist + Gjeld = Sant

Nå oppleves gjeld som mindre farlig. Det viser seg klart i DNBs kundedatabaser.

I DNB øker andelen 60-åringer med boliglån nå jevnt. I år 2000 hadde 20 prosent av bankens kunder på 60 år boliglån på mer enn 250 000 kroner. I 2005 var andelen steget til 30 prosent. I fjorårets undersøkelse fra banken, hadde godt over 40 prosent av kundene lån på over en kvart million.

- Vi ser for det første at det er mange som har lån og tar opp lån i høy alder. Vi ser at det er betydelig etterspørsel og mange som spør om råd i forbindelse med kjøp av bolig og fritidsbolig utlands, til tross for krise i Sør-Europa er etterspørselen økende fra voksne nordmenn, sier DNB-sjef Rune Bjerke.

Også han mener det går et klart skille mellom generasjonene som er født før og etter krigen.

- Noe av den grunnleggende kulturen hos oss var at når du begynte å nærme deg pensjonsalderen, da var du gjeldfri. Da skulle alt være gjort opp, sånn at du kunne cruise videre i pensjonsalderen og sikre neste generasjon. I dag lever man mer aktivt, mer opplevelsessøkende og mer kostbart.

Bjerke mener det langt på vei er en menneskerett å kunne bruke av sine oppsparte midler eller boligformue til å nyte sitt otium.

- Men da bærer man også med seg gjelden etter at man har gått av med pensjon. Man har ikke den samme grunnleggende holdningen som var rotfestet i vår kultur, at man skulle være gjeldfri. Gjeld var noe man hadde da man var ung, sier Bjerke.

Tilbyr lån i lokalet

Andre mener gjeld kan være fornuftig. Seniorsaken samarbeider med en bank for å tilby sine medlemmer såkalte seniorlån, tilbudt av banken i Seniorsakens egne lokaler. Da legges rentene bare til lånet, slik at det til slutt blir arvingene og banken som må gjøre opp sluttregningen. Særlig for enker med lave pensjoner kan slike lån gi et bedre liv, mener foreningen. Seniorsaken tror også skilsmisser er med på å forklare at flere eldre har boliggjeld.

- Lån kan være noe for dem som ønsker å hjelpe barnebarna inn på boligmarkedet eller med studier, eller for den saks skyld dra til Dyreparken med barnebarna mens de fortsatt kan gjøre det. Men det er ingen selvfølge at noen skal få arve. Jeg kan selge huset og dra til Las Vegas, hvis jeg vil, sier Larsen.

Selv er han og kona blitt på idylliske Nesodden, og pengene er ikke havnet i Vegas. De har gjort som mange andre 60-åringer med litt til overs: Hjulpet barn og barnebarn inn i nabolaget.