Det er striden om ei 40 meter lang steinfylling i stranda nedanfor Onarheim kyrkje på Tysnes som har fått si endelege rettslege avgjerd, snart fem år etter at arbeidet blei utført.

Medan Alsaker og Tysnes kommune hausten 2005 samtalte om korleis utbygginga av smoltanlegget Bjølve Bruk på Onarheim kunne utførast, sette oppdrettaren i gong strandfyllinga før tiltaket var omsøkt.

Stansa arbeidet

Etter eit par dagar kom Fylkesmannen og stansa anleggsarbeidet. Ein gammal veg i same stranda blei nytta i staden.

Gilde— og tingstaden på Onarheim frå mellomalderen er sidan 1993 automatisk freda som kulturminne av Riksantikvaren.

Sunnhordland tingrett kom i fjor til at Alsaker og smoltselskapet hans skulle betala høvesvis 300.000 og 150.000 kroner i bot, og entreprenøren som utførte arbeidet 60.000 kroner. Medrekna sakskostnader må tysnesingane ut med om lag 570.000 kroner

Gulating lagmannsrett kom i vår til same konklusjon. Og no har Høgsterett stadfesta dommen ved å avvisa Gerhard Alsaker sin anke. Økokrim og førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland har fått medhald i at dei 20 lastebillassa med stein var brot på både kulturminnelov og plan- og bygningslov.

Andre gong til topps

Det er andre gong Høgsterett behandlar Onarheim-saka. For i 2008 sende vår høgste rettsinstans saka tilbake til start på tingrettsnivår, fordi det først låg feil lovforståing til grunn.

I første ting- og lagmannsrettsrunde gav Gerhard Alsaker og entreprenøren full frifinning. Då saka måtte prøvast på ny, nytta Økokrim høvet til å ta ut tilleggstiltale for brot på Kulturminnelova.

Prinsipiell dom

Gerhard Meidell Alsaker var ikkje tilgjengeleg for kommentar torsdag ettermiddag. Advokaten hans, Egil Horstad, peikar på at Høgsterett har gitt klienten medhald i at det vesentlege av anleggsvegen ligg utanfor det freda området på Onarheim.

— Men ein flik av vegen er innanfor området, og dermed definert som i strid med kulturminnelova. Det tek vi til etterretning, seier Horstad.

Advokat Horstad meiner høgsterettsdommen er prinsipiell av di den opererer med ei streng tolking av kva som kan tillatast av inngrep i eit område som er automatisk freda kulturminne.

Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland, som førte saka for Økokrim, viser til at Høgsterett grunngir dommen blant anna med at «Også et avgrensa inngrep krev undersøkingar og vurderingar som nødvendiggjør at kulturminnemyndighetene trekkjast inn ved avgjerda av om inngrepet kan tillates».

Høviskeland framhevar òg at Høgsterett først og fremst har vilja straffa dei tiltalte fordi dei tok seg til rette i området til eit automatisk verna kulturminne. Det er underordna kor stor del av området inngrepet ramma.