— Jeg har leid ut leiligheten i flere år før uten trøbbel. Denne gangen var jeg nok litt for godtroende, sier Leif Arne Johansen (30) fra Molde om sin siste erfaring som utleier.

Han flyttet fra Oslo til Molde da han fikk familie, og valgte å leie ut leilligheten sin sentralt i Oslo for 9000 kroner i måneden. Han fikk respons fra flere interesserte etter å ha annonsert boligen til leie på Finn.no. Valget falt på en mann med samboer og barn, fordi han «virket oppegående, trivelig og grei».

De kunne betale bare én måneds depositum, og Johansen gikk med på det.

Kontrakt fra nett

Johansen lastet ned en leiekontrakt han trodde var bra nok, fra et studentnettsted, men det skulle vise seg at kontrakten manglet et vesentlig punkt.

— De betalte husleie i noen måneder. Så kom det bare halv husleie inn en måned, og deretter ingenting. Etter det var de som sunket i jorden, sier Johansen til Aftenposten.no.

Han prøvde å kontakte dem gjentatte ganger på telefon. Siden han bor i Molde, fikk han kamerater til å stikke bortom leiligheten, uten at de lyktes med å få kontakt med leietagerne.

Manglet viktig klausul

— Kontrakten Johansen lastet ned, hadde ikke med den vanlige klausulen om at man som leietager kan bli kastet ut uten søksmål hvis man ikke betaler husleie, sier Johansens advokat, Birgitte Schjøtt Christensen i Help Forsikring.

Fordi det ikke var avtalt noe om at leietager godtok fravikelse dersom leien ikke ble betalt, måtte de vente til betalingsmisholdet var «vesentlig» før Johansen med advokathjelp kunne kreve leieforholdet hevet og få rettens medhold til å kaste ut leietagerne.

Da hverken advokater eller retten fikk tak i leietagerne, tok prosessen lang tid.

Det resulterte i utestående betaling på litt over et halvt år, et beløp på 58.500 kroner.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook!

Hull i dør og vegg

Da Johansen endelig fikk tatt seg inn i leiligheten, var den fraflyttet.

— Skitt og søppel lå igjen, i tillegg til at det var sparket hull i en dør og i en vegg, forteller Johansen.

Han har nå tatt ut søksmål mot leietager for manglende husleie, utgifter til låsbytte, utvasking og utbedring av skader.

Kravet er kommet opp i ca. 95.000 kroner.

— Nå avventer vi utfallet av en begjæring om utlegg. Om leietager tar til motmæle og bestrider kravet, må tvisten opp i forliksrådet. Mulighetene for å få igjen disse pengene er nok lik null. Erfaringsmessig får vi ikke dekning hos en leietager som ikke hadde råd til å stille depositum, sier advokat Schjøtt Christensen.

— Skyldneren skal ha et minimum å leve for. Om det ikke er andre eiendeler eller overskytende inntekter å ta beslag i, står utleier igjen med tapet, sier hun.

Aftenposten.no har vært i kontakt med tidligere leietager, som ikke ønsker å kommentere saken.

Risiko

Mislighold av betaling er den vanligste grunnen til at Help mottar henvendelser fra utleiere.

— Denne saken viser at det er viktig å skjønne hvilken risiko man tar. Boligretten og leietagere har en sterk posisjon i lovverket, det er ikke bare å låse seg inn som utleier og stå for utkastelse selv, sier Schjøtt Christensen.

— Mitt første råd er å bruke leiekontrakt som ligger på Forbrukerportalen. Her vedtar leietager en klausul om at leietager må fravike leieavtalen hvis man ikke kan betale husleien, sier hun.

Da kan utleier gå direkte til namsmyndighetene/politiet hvis leien ikke betales.

Les mer om rett til utkastelse hos Forbrukerrådet.

Klassisk felle

Ifølge Help er en klassisk felle utleier kommer opp i, at man godtar at leietagere ikke skal betale depositum, fordi de virker ok.

— For å forsikre at leietagerne er betalingsdyktige ville jeg råde utleiere til å kreve tre måneders depositum, eller glemme det, sier Schjøtt Christensen.

Johansen solgte leiligheten sin i Oslo etter erfaringen som har tatt på økonomisk for småbarnsfamilien.

— Det fristet ikke med en ny runde med utleie, sier Johansen.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook