— Det er gått bedre enn vi fryktet, sier Stein Klakegg, som er administrerende direktør i Sparebanken Vest.

Han la i går frem tall som viser at bankens tapskostnader var 53 millioner kroner i forrige kvartal. Det er under det halve av tapet i fjerde kvartal i fjor høst, da finanskrisen brøt ut.

Tapskostnader består av forventede tap, som er den største delen, og faktiske tap.

— Tapene er i all hovedsak knyttet til næring. Det fordeler seg blant annet på eiendom, noe shipping og hotell- og restaurantbransjen. Men tapene er blitt langt mindre enn vi fryktet så sent som ved årsskiftet, sier Klakegg.

Ikke lenger dommedag

Da finanskrisen brøt ut i fjor høst sto ekspertene nærmest i kø for å spå et ras av konkurser, skyhøy ledighet og voldsomme tap for bankene.

— Vi tror tapene vil øke relativt mye over de neste kvartalene, sa Nils Christian Øyen, bankanalytiker i First Securities på Bryggen, til BT så sent som i mai i år.

— Dommedagsscenariene fra i vinter er lagt godt til side, sier Øyen i dag.

Tendensen fra Sparebanken Vest er den samme i Fana Sparebank og Sparebanken Sogn og Fjordane. De tre bankene hadde samlede tapskostnader på 68 millioner kroner i forrige kvartal.

I krisekvartalet i fjor var tallet over dobbelt så stort.

Fantasi og virkelighet

— Tapene har vært lavere enn man skulle tro. Vi så for oss en langvarig og dyp økonomisk nedgang, men nå ser vi det motsatte. Den verste nedgangen synes å være over i Norge, vi ser stabilisering i Europa og sterk vekst igjen i Asia, sier Øyen.

— Virkeligheten overgår fantasien, både på vei opp og på vei ned, legger han til.

Nils Christian Øyen peker på flere faktorer bak relativt lave banktap de siste månedene:

God utvikling i sysselsettingen, lavere ledighet enn antatt.

Boliglånsrenten er nede på bare tre prosent, og dermed vel to prosent etter skattefradraget.

Boligprisene går oppover, stikk i strid med manges spådommer.

Aksjemarkedet har steget kraftig siden nyttår.

Bankpakkene har gjort det lettere for bankene å låne ut penger.

— I tillegg er inntjeningen i bankene bedre enn vi hadde trodd, og det betyr at bankene står enda bedre rustet til å møte tap, sier Øyen.

- Heldigvis bedring

Mens privatkundene klarer seg godt, er bedriftskunder innen næringseiendom og shipping fortsatt regnet som det kanskje risikable for bankene.

Men heller ikke for bedriftene har det gått så gale som mange fryktet, ifølge Nils Martin Axe, som er administrerende banksjef i Fana Sparebank.

Bankens tapskostnader var knappe to millioner i andre kvartal, mot over elleve millioner kvartalet før.

— Det ser mye bedre ut i dag enn for et halvt år tilbake. Heldigvis, sier Axe.

Nils Christian Øyen i First Securities vil likevel vente med helt å avblåse den lenge annonserte tapsbølgen i bankene. Tradisjonelt kommer de største tapene i andre halvår, påpeker han.

Grunnen er at mange selskaper ikke legger frem regnskaper før i august, og det er først da bankene kan gå gjennom selskapene de har lånt ut penger til. I tillegg kommer den menneskelige faktoren.

Venter med sjampanjen

— Det tar gjerne litt tid fra klesvasken er ferdig til du henger klærne til tørk, sier Øyen.

En annen som vil vente med å poppe sjampanjen, er Arvid Andenæs. Han er administrerende direktør i Sparebanken Sogn og Fjordane.

Der var tapskostnadene 13 millioner kroner i forrige kvartal - en tredel av tapet i fjorårets tre siste måneder.

— Jeg tror vi vil se relativt høye tap fremover. Mange bedrifter som har tært på likviditeten de siste månedene vil få det stramt fremover. Derfor tror jeg vi vil se en viss avskalling, noe som vil medføre at bankene må bokføre relativt høye tap, sier Andenæs.

Tror du bunnen er nådd? Si din mening: