Det viser en undersøkelse av handlevaner som er gjennomført i seks store, norske byer. Nesten en fjerdedel av de spurte svarer at bompenger ikke har betydning når de tar bilen for å handle.

SAMME ERFARING: - Vi har gjort undersøkelser blant våre medlemmer der svarene er litt av de samme, sier Marit Warncke.

Bompenger betyr lite— Vi har kjent til at folks behov for lettvinthet er langt viktigere enn økonomi. Men disse nivåene er veldig høye. Vi har gjort undersøkelser blant våre medlemmer der svarene er litt av de samme. Men blant medlemmene er det nok betydelige innslag av personer som får dekket bompengene fra arbeidsgiver. Denne undersøkelsen er gjort på hele befolkningen, og viser hvor mye vi prioriterer verdien av tid og lettvinthet, sier Marit Warncke.

Halvparten av de spurte svarer at bompengene måtte opp i 50 kroner per passering for at de skulle satt bilen fra seg. Når det gjelder parkering er tallene omtrent de samme. Annenhver av oss ville latt bilen stå først når parkeringsavgiften passerer 50 kroner timen når vil skal ut for å gjøre innkjøp.

Unødvendig kjøring

— Undersøkelsen viser at årevis med bilisme som styrende ideologi har virket. Legger en til rette for bilbasert handling, så får en nettopp det. Vi ser færre nærbutikker og flere kjøpesentre - og enormt mange unødvendige bilturer som skader både miljø og helse, sier Sondre Båtstrand i Miljøpartiet De Grønne.

Han mener undersøkelsen også viser at et godt kollektivtilbud ikke er nok.

— Det må til restriksjoner på bilkjøring om vi skal puste frisk luft. Byrådets heving av bompengene er ikke nok for å stagge betalingsvillige bilister, bompengene må bli enda høyere og det må bli færre parkeringsplasser. Utvidelsen av parkeringsplasser rundt kjøpesentra er utdatert og håpløs politikk, sier Båtstrand.

Ved luftkriser mener han det trengs sterke tiltak som 100 kroner i bompenger, og datokjøring.

— På sikt må vi fortette mer enn boliger, og legge til rette for at folk kan handle og bo i samme nærmiljø. Det gir positive effekter for nærmiljøet, helse og klima, sier Båtstrand.

Miljøet på jumboplass

Det er lettvinthet, tid og komfort folk prioriterer turen til nærbutikk eller kjøpesenter skal gjennomføres. Miljøhensyn er nederst på listen av hva de vurderer før de setter seg bak rattet. Bare 13 prosent svarer at miljø betyr mye for transportvalget. Det er liten forskjell mellom byene. Bergen ligger et prosentpoeng over snittet, mens Stavanger er miljøjumbo med 10 prosent som lar miljøhensynet styre transportvalget.

Mange ulike tiltak

Byråd Filip Rygg mener mange ulike tiltak må til for at folk skal velge bort bilen.

— Alleredei dag har vi ekspressplasser på parkering som koster 40,- pr time. Bompengene ertverrpolitisk vedtatt økt. Men jeg kjøper ikke premisset til enkelte om atrestriktive tiltak alene skal gi trafikkomlegging, det må være en mengde uliketiltak, hvor gode alternativ til bil er det viktigste, sier Rygg.

Han understreker at bybanetil alle bydeler, kollektivfelt og gode sykkelveier er viktigst.

— Folk flestbeveger seg ikke for moro skyld, men fordi de skal mellom A og B. Folk kjører heller ikke bil for moro skyld, sier Rygg.

Kjøpesenterbyen

Mens folk i Stavanger velger byens handlegater like mye som kjøpesentrene, er Bergen kjøpesenterbyen fremfor noen. 61 prosent av bergenserne svarer at de helst handler i kjøpesentre dersom de fikk velge fritt. Mens de resterende 39 prosent har byens handlegater som førstevalg.

— Det har kanskje sammenheng med været. Eller fordi vi i lang tid har hatt varehus som Sundt og Kløverhuset i byen. Det er i all fall helt klart at Bergen peker seg ut som kjøpesenterbyen i Norge, sier Marit Warncke.

- Handler publikum mindre i Bergen sentrum enn hva som er tilfelle i Stavanger og Kristiansand?

— Nei, det tror jeg ikke. Strukturen på butikkene er forskjellig. Vi har langt flere sentre i bykjernen. Og dermed svarer ikke bergenserne at de handler like mye i butikker på gateplan som i de andre byene.

Si din mening i kommentarfeltet under!