I 2006 var det 340 medlemmer i Bildeleringen, og organisasjonen slet med økonomien. Fra 2007 til 2008 måtte bilkollektivet trå til med en snuoperasjon. For selv om målet til selskapet ikke er å tjene penger, er det heller ikke hensiktsmessig å tape flere hundretusener i året. I 2011 hadde antall medlemmer steget til 763, og styringen var på plass.

— Siden 2007 har Bildeleringen gjort en stor jobb med å profesjonalisere organisasjonen. Nå sendes det fakturaer ut jevnlig, sier Hans Wade, varamedlem av styret til Bildeleringen SA, mens han presiserer at han uttaler seg mer som et vanlig medlem enn som et styremedlem.

Den gangen var problemet at selskapet kun hadde én ansatt, og flere fikk ikke fakturaene sine før det hadde gått et halvt år.

— Det var ikke bare et problem for oss, men også for medlemmene som får en stor faktura altfor sjelden. Det har vi god kontroll på nå, forteller han.

I dag er et av problemene at ikke alle medlemmer melder inn skader på bilene de har kjørt. Wade tror en av grunnene kan være at fellesskapsfølelsen forsvinner i mengden.

— Men dette er et andelslag, og ikke en kommersiell organisasjon. Det er frivillige som går samme for å skape noe.

Elbiler gikk med tap i 2011

I februar 2011 ble de to første elbilene satt i drift, og en tredje kom i år. Bilene ble ikke mye brukt det første året. Resultatet ble at elbilsatsingen var et tapsprosjekt. Årsmeldingen antyder at det kan være problemer med ladningen som kan være årsaken.

— Det er en del angst for at de ikke er ladet når man kommer. Det har imidlertid ikke vært noe problem i praksis, forteller Wade.

Likevel ønsker styret å videreutvikle tilbudet i påvente av bedre teknologi.

— Det gjør vi fordi vi ønsker å være tidlig ute med å bruke disse bilene. Vi er også et miljøforetak. Da må vi ta ansvar når vi har mulighet til det, sier Wade.

Ifølge Wade har bruken av elbilene tatt seg opp nå.

Ikke alle skader meldes

Selskapet har også tapt noe på at ikke alle skader meldes inn.

— Jo flere man blir, jo mindre ansvar føler man for de andre, sier han.

I2011 var kostnadene til skade på 500.000 kroner, men kun 200.000 ble innbetalt av medlemmene. Når skadene ikke meldes inn, blir kostnader som enkeltmedlemmer skulle betalt, fordelt på fellesskapet.

— Egentlig skal man gå over bilen både før og etter bruk. Men henter du en bil når det er mørkt, er det lett å overse småskader som en liten ripe eller lignende. I tillegg finnes det dem som har et uhell med bilen og bevisst prøver å skjule det. Akkurat det opplever vi lite av, forteller han.

Et av tiltakene som blir vurdert, er å endre egenandelene ved skade. Wade tror ikke det vil være mulig å øke kontrollen av bilene særlig mye.

— Det ville både blitt dyrt og komplisert. Man kan ikke reise rundt og se etter bilene hver dag, sier han.

Wade mener det er viktig å huske på at medlemmene av Bildeleringen ikke er kunder, men medeiere.

— Om Bildeleringen går med underskudd, er det dine penger også.

Samarbeider i andre byer

Bildeleringen i Bergen samarbeider også med to andre kollektiv. Det betyr i praksis at medlemmene kan bruke biler både i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim, Kristiansand og Tromsø-

— Da må kontoret bestille, men vi har som mål at det skal kunne bestilles direkte på nett, sier Wade.

Med bilene har Wade både kjørt flyttelass og vært på utenlandsferie.

— Vi har vært i både Danmark og Sverige. Det gikk veldig bra, bortsett fra at Shell-kortet ikke virket på en av bensinstasjonene vi besøktei Danmark. Da måtte jeg legge ut, men det var ikke noe problem. Når man legger ut penger til bensin, får man dem uansett tilbake etterpå, forteller han.

I Bildeleringen kan man melde seg inn så lenge man har førerkort og har fylt 20.

— Det er en bred aldersmessig blanding. I utgangspunktet var det mange unge barnefamilier, men det er også en del godt voksne. Noen har gjerne så store barn at de ikke lenger trenger bil hver dag.