Husker du Komiske Ali, Iraks informasjonsminister under Irakkrigen i 2003? Gjennom sine daglige pressekonferanser fortalte han utenlandske journalister at nei da, det er ingen amerikanske stridsvogner i Bagdad. Nei da, amerikanerne har ikke kontrollen i en eneste iraksk by. Og ja, vi kommer til å vinne krigen snart. Komiske Ali hadde, for å si det forsiktig, et ganske omtrentlig forhold til sannheten.

Det samme kan man si om Canal Digitals informasjonsstrøm i den stadig mer tilspissede konflikten mot TV 2.

Redusert valgfrihet

I uttalelser, pressemeldinger og informasjonsskriv til kundene fremstiller Canal Digital seg selv som det siste forsvarsverk mot "snikinnføring" av en ny form for lisens. I tillegg trekkes det gang på gang frem at selskapet kjemper for sine kunders valgfrihet, til tross for at valgfriheten så langt er redusert. TV 2 Zebra ble gjort utilgjengelig i juli, og snart forsvinner også tre andre TV 2-kanaler: Nyhetskanalen, Bliss og Filmkanalen. På demonstrativt vis ble alle andre TV 2-kanaler enn hovedkanalen flyttet ut av Canal Digitals grunnpakke. Inn kom kanaler som TLC, TNT og Nickelodeon … Dette er så langt resultatet av Canal Digitals kamp for sine kunders valgfrihet.

Til tross for hva Canal Digital påstår: Det handler ikke om prinsipper, det handler ikke om TV-seernes valgfrihet. Det handler – selvsagt – om penger.

Seerne må betale

Da TV 2 i 2010 inngikk avtalen om å bli allmennkringkaster, gjorde kanalen det klart at TV-seerne må være med på å betale for at TV 2 skal kunne klare å oppfylle kravene som stilles til en allmennkringkaster. På samme måte som reklameinntekter ikke er nok for abonnementsaviser som Aftenposten, er det det heller ikke for TV 2. Det er til å forstå, selv om det ikke er populært.

Canal Digitals grunnpakke med 43 kanaler koster deg som TV-seer 359 kroner i måneden. Men hvor mye av dette skal tilfalle TV 2, de som lager noe av det mest attraktive innholdet?

Svaret finner vi i kringkastingslovens forskifter: Sendingene skal tilbys på "markedsmessige vilkår". Problemet med avtalen daværende kulturminister Trond Giske regisserte da TV 2 ble allmennkringkaster, er at det ikke eksisterer noe marked: TV 2 plikter å formidle sendingene sine til Canal Digital, og Canal Digital er forpliktet til å distribuere TV 2s hovedkanal. Det eksisterer ikke tilbud og etterspørsel, det eksisterer bare plikt. Og den er stadig surere.

Krangler som den mellom Canal Digital og TV 2 kan være med på å endre medievanene i 500 000 norske hjem. Det er et faktum som bør få partene til forhandlingsbordet.

Kanaler og seere i svart

Da partene ikke ble enige om pris, tok Canal Digital saken inn for Kabeltvistnemnda. Den bestemte at prisen skulle være åtte kroner pr. abonnent pr. måned, noe Canal Digital ikke aksepterte. Derfor har de nå saksøkt både staten og TV 2. Mens vi venter på rettssaken, nekter Canal Digital sine kunder å se TV 2 Zebra. TV 2 har svart med å si opp avtalen om Filmkanalen, Bliss og Nyhetskanalen. Stadig flere kanaler går i svart. Stadig flere TV-seere også.

Haster ikke?

"Det kommer nok til å ordne seg, distributører trenger TV-kanaler og TV-kanalene trenger distributører", uttalte produkt— og strategisjef i Canal Digital, Haakon Li Dragland denne uken til Bergens Tidende.

Hvorfor så rolig? Spørsmålene Canal Digital og TV 2 bør spørre seg, er disse: Trenger TV-seerne Canal Digital? Og: Trenger seerne TV 2-kanalene Zebra, Filmkanalen, Bliss og Nyhetskanalen? Det er ikke gitt at svaret er ja.

Medieutviklingen gjør at TV-seerne har stadig flere valgmuligheter, både når det handler hvordan vi ser TV-bilder og hva vi vil se på. Det er nok å nevne Apple TV og YouTube. Amerikanske HBO og Netflix har begge i høst lansert strømmetilbud som gir deg muligheten til å se TV-innhold via nett. Krangler som den mellom Canal Digital og TV 2 kan være med på å endre medievanene i 500 000 norske hjem. Det er et faktum som bør få partene til forhandlingsbordet.

De bør ikke sitte stille og se hva som skjer, de bør sørge for at noe skjer.

Twitter.com/ErikTornes