Les også:

— Drivstoffavgiften har betydning, men effekten er mindre enn hva folk tenker seg, sier instituttsjef Lasse Fridstrøm ved Transportøkonomisk institutt til Aftenposten.no.

OECD anbefaler Norge i en fersk rapport å for å redusere klimagassutslippene fra veitrafikken. Også flere bomringer foreslås.

Instituttsjef Lasse Fridstrøm er ikke sikker på om en økning i drivstoffavgiftene er veien å gå. Han viser til at en dobling i bensinprisen - noe som krever en tredobling av avgiftene - kun vil føre til en 14 prosent reduksjon i klimagassutslippene fra persontrafikken.

  • Da snakker vi om en ekstremt stor økning i avgiften, noe som er politisk helt urealistisk, sier han.

TØI: Øk bilavgiften

Fridstrøm mener andre tiltak vil være vel så effektive for å få ned utslippene fra persontransport. Han foreslår i stedet å øke CO2-avgiften på biler slik Regjeringen allerede har innført.

  • Den avgiftsskruen kan dras til en del omdreininger, mot at en for eksempel reduserer engangsavgiften på motorstyrke. Det kan være ganske effektivt, fordi det vil fremskynde innføringen av miljøvennlige kjøretøy. Det vil slå ut med store beløp hver gang noen kjøper en bil, og vil endre adferden mer enn tanken på at man hvert år bilen lever vil ha litt høyere drivstoffkostnader, sier han.

Han sier en slik avgift i tillegg vil unngå en negativ ringvirkning som en økt drivstoffavgift vil kunne få:

— Hvis Norge øker drivstoffavgiftene alene, vil man ødelegge reiselivsnæringen i distriktsnorge. Her konkurrerer vi med alle bilturistdestinasjoner i Europa, sier han.

Venstre-forslag kutter 1%

Transportsektoren står i dag for mer enn 1/3 av norske utslipp av klimagasser. Sektoren står dermed øverst på utslippslisten foran olje- og gass-sektoren. OECD peker på at bensin- og dieselavgiftene i Norge har falt de siste ti årene, justert for inflasjon. Avgiften på CO2 utgjør i dag 88 øre pr. liter for bensin, men bare 59 øre for diesel.

Flere opposisjonspolitikere ønsket i Aftenposten.no tidligere i dag en Venstre-leder Trine Skei Grande har i flere omganger foreslått en omlegging av avgiftene i grønnere retning.

Senest i sitt alternativ til høstens statsbudsjett foreslo Venstre å øke avgiftene på bensin og diesel med ti prosent, noe som tilsvarer rundt 60 øre literen. Dette skal kombineres med reduserte avgifter på andre områder.

— Det er med et slikt nivå man sier man klarer å påvirke folks handlingsmønster uten å lage så store avgifter at det påvirker sosiale forskjeller. Målet er at folk kan gjøre selvstendige valg, men at man tjener på å velge miljøvennlig, sier Skei Grande til Aftenposten.no.

  • En slik avgiftsøkning tilsvarer omtrent fem prosent økning i drivstoffprisen, som i det lange løp kan gi 1-2 prosent lavere utslipp, sier Fridstrøm.

Hermstad: 25 kroner literen

Arild Hermstad, leder i Framtiden i våre hender, mener bensinprisen må opp i 25 kroner pr. liter, noe som tilsvarer rundt den prisdoblingen Fridstrøm refererer til. Hermstad mener også at statens inntekter fra slike avgifter må øremerkes.

  • Det er ingen som er interessert i å betale denne prisen når de blir spurt. Men øremerker man miljøavgiftene, stiger interessen. OECD nevner også at disse pengene må øremerkes, og at det kan øke oppslutningen om høyere miljøavgifter, sier han til Aftenposten.no.

Hermstad mener det er mulig å øke bensinprisen til 25 kroner literen frem til år 2020 uten å miste opinionen. Men best av alt mener han det hadde vært om man kunne lansert et eget miljøbudsjett sammen med statsbudsjettet, der man la frem planlagte tiltak år for år.

  • Det hadde i så fall vært banebrytende i norsk finanspolitikk. Hadde man gjort det i tilfellet med biodrivstoff, ville man ikke fått den man fikk i fjor, mener Hermstad.

— Hvor realistisk er en økning i bensinprisen tilsvarende 25 kroner literen?

  • Du kan heller snu spørsmålet og spørre hvor realistisk det er at vi skal klare kuttmålene hvis vi ikke gjør dette.