— Se her er det maks utslag for fukt, sier boliginspektør Roger Zachariassen i Anticimex.

Han beveger fuktmåleren over flisene inn mot dusjsonen i et rekkehus på Lørenskog.

Badet er kun 12 år gammelt, og er hvitt og delikat, men Zachariassen har funnet mange indikasjoner på at det er et fuktproblem her.

— Kjenner vi på flisene, ser vi at de beveger seg og har løsnet fra veggen. Fugemassen mellom flisene har løsnet eller sprukket opp, og vi kan lukte at alt ikke er som det skal her, sier han.

Alt tyder dermed på fuktskader. Helt sikre blir de imidlertid ikke uten å måtte åpne veggen fra baksiden.

Flertallet i dårlig stand

Er badet skadet, er det i godt selskap. For en ny rapport utarbeidet av inspeksjonsfirmaet Anticimex, viser at kun 28 prosent av 16.000 sjekkede bad er i god stand. Hele 50 prosent av badene har skader eller så stor risiko for skader at det er behov for utbedring innen kort tid. 21 prosent av badene er i så dårlig stand at det må utbedres med en gang.

— At så mange bad er skadet er det som er mest alvorlig ved våre undersøkelser av norske hus, for dette er de dyreste skadene og får ofte følgeskader på grunn av fukt, sier Roy M. Nilsen, direktør for privatmarkedet i Anticimex.

Har du tips om boligmarkedet? Send oss en e-post!

Dårligere bad i hus

Det er membranproblemer som er gjengangeren, enten at den ikke finnes, eller at den er for dårlig lagt på.

— Badene i eneboliger og rekkehus er i dårligere stand enn i leilighetene vi har undersøkt. Det har kanskje med at det i borettslag er en viss overvåking og fornying, sier Nilsen.

Er funnene representative for resten av boligmassen, og man regner en snittkostnad på 200.000 kroner pr. bad, anslår Anticimex at utbedring av skadene på bad alene vil utgjøre kostnader på 96 milliarder kroner.

134.000 deler sjekket

Rapporten summerer funn fra rundt 134.000 undersøkte bygningselementer i 16.000 hus. Og funnene gir ikke et godt bilde av standarden på norske hus.

Det er for dårlig drenering, fukt i innredede kjellere, skader i krypkjellere, skader på yttertak, og problemer med piper og ildsteder, nedløp renner og beslag (se egen sak).

  • 40 prosent av sjekkede yttertak har skader eller så høy slitasjegrad at det bør utbedres innen kort tid.
  • Under halvparten av undersøkte piper og ildsteder har fått godkjent.
  • Kun 19 prosent av kjellergulvene er i tilfredsstillende stand, og kun 29 prosent av sokkeletasjene får godkjent. Her er det fukt som er hovedproblemet.

Eierne overrasket

Funnene kommer som oftest overraskende på huseierne.

— Det er det som er det alvorlige og tankevekkende. Vi skulle ønske at folk tok like godt vare på huset sitt som på bilen. Her er vi vant til EU-kontroll, er oppmerksom på slitasjeskader og har servicehefte, men man har ikke den samme kulturen for forebygging og vedlikehold av boligen, mener Nilsen.

Han har derfor tro på innføring av servicehefte på bolig på lik linje med bil.

Oppussing hjelper lite

Nordmenn er på topp i Europa når det gjelder utgifter til oppussing. Det slår lite ut i denne rapporten.

— Man er flinke til å pusse opp kosmetikken, få nytt kjøkken, nye gardiner og pene kraner på badet, men det er dessverre en tendens til at det grunnleggende vedlikeholdet av boligen ikke får samme oppmerksomhet, sier Nilsen.

God økonomi er å gjøre litt hvert år, mener Nilsen. Alternativet kan bli mye dyrere.

Han ser også med bekymring på at søknadsplikten på oppussing av bad falt bort ved nyttår.

— Konsekvensen av det kan bli at dårlig håndverk ikke blir fanget opp før det er for sent.

Advarer boligkjøpere

— Dette er alarmerende resultater. Boligkjøpere bør være oppmerksomme på at det man ikke nødvendigvis kan registrere på visning, knyttet til for eksempel bad, drenering, fukt og tak kan være en potensiell utgiftsbombe, sier Thomas Bartholdsen, fagdirektør for bolig i Forbrukerrådet.

Og mulighetene for å sjekke boligen nøye, er begrenset, spesielt i områdene der boligpresset er stort, mener han.

— Potensielle kjøpere har her i realiteten bare noen få timer til å bestemme om de vil delta i en budrunde. Det oppfordres i salgsoppgaver til å undersøke boligen nøye, gjerne med fagmann. Med slik kort frist blir dette praktisk sett umulig å forholde seg til for kjøpere, sier Bartholdsen.

Vil fjerne dagens takst

Han mener det aller viktigste tiltaket for å bedre kunne avdekke faktiske forhold ved boligen, er å erstatte dagens takstsystem med en lovpålagt tilstandsrapport som gir en grundigere oversikt over boligen.

— Med dagens takst er det mulig å skrive seg bort fra den faktiske tilstanden på boligen ved å skrive for eksempel «grunnmur/tak/kjellergulv ikke undersøkt», «bør undersøkes» eller at takstmannen ikke har kompetanse til å undersøke visse elementer, sier han.

Med en tilstandsrapport mener han at muligheten for at man kjøper bolig med skjulte feil blir betydelig redusert. Risikoen for tvister og rettssaker i etterkant blir derfor mindre.

Spørsmålet om å innføre tilstandsrapporter i all boligomsetning er til vurdering i Justisdepartementet, og et utvalg under Norsk Standard jobber med å fastsette hva en tilstandsrapport skal inneholde.

Følg Aftenposten Bolig på Facebook