- Dårlig samvittighet? Nei, så lenge vi får samme lønn kan jeg ikke få dårlig samvittighet for at jeg får jobb foran en nordmann, sier Caroline Browall (19) fra Göteborg.

Svensker som kommer til Norge for å jobbe får mye skryt: serviceinnstilte, blide, arbeidsvillige og takknemlige, er noen av adjektivene som kommer opp om man søker på svensker i Norge. En fersk masteroppgave, skrevet til forskningsprosjektet «Arbeidsinnvandring til Norge» ved Frischsenteret på Universitetet i Oslo, viser imidlertid en annen side av saken.

Forfatter av oppgaven, Camilla Sundt, konkluderer med at svenskene har spesielt gjort det vanskeligere for ungdom på 17-18 år som søker jobb for første gang.

Svenskeandelen øker

- Analysen viser at en økt andel svensker har en negativ effekt på sannsynligheten for at norsk ungdom i 17-årsalderen er i jobb.

Når andelen svensk ungdom stiger med ett prosentpoeng, faller andelen av norsk ungdom som er i jobb med et halvt prosentpoeng, sier Sundt.

Caroline Browall (19) serverer salat, baguetter og kaffe til sommerturistene på Bit i Byporten kjøpesenter i Oslo. Hun kom hit fra Göteborg 10. juni, og reiser igjen i midten av august. Har hun tenkt på at hun kanskje skviser ut norsk ungdom som trenger deltids— eller sommerjobb?

- Jeg har faktisk tenkt over det. Vi er jo nesten bare svensker som jobber her, og jeg bor også i et kollektiv med bare svensker. Jeg ønsker jo ikke å «ta» jobben fra noen, men jeg tenker at så lenge vi stiller likt i søknadsprosessen, kan jeg ikke få dårlig samvittighet, sier Browall.

- Mister arbeidserfaring

I undersøkelsen tok Sundt utgangspunkt i utsagnet om at norsk ungdom er late.

- Ved å se på sammenhengen mellom norsk ungdom på arbeidsmarkedet og den økte svenske arbeidsinnvandringen, fant vi ingenting som kan bevise at norsk ungdom er blitt latere, sier hun.

- Er det ikke egentlig bare slik at svenskene tar de jobbene norsk ungdom ikke ønsker?

- Funnene i oppgaven viser at en økt andel svensker i Norge reduserer sannsynligheten for at norsk ungdom er i jobb. Om bakgrunnen for denne sammenhengen er at norske ungdommer er blitt mer kresne eller om svenskene reelt tar jobbene fra norsk ungdom, sier ikke oppgaven noe om, sier Sundt, som understreker at det trengs mer forskning på området.

Bernt Bratsberg, veileder på masteroppgaven og forsker på Frischsenteret, tror funnene har en todelt betydning for unge nordmenn.

- Trenden kan føre til at norske ungdommer gjør det bedre på skolen fordi de får bedre tid, eller det kan bety at de mister verdifull arbeidserfaring som er til stor nytte når de senere skal inn på arbeidsmarkedet på ordentlig, sier han.

- Lavere lønn

Ifølge undersøkelsene i masteroppgaven fører svenskenes inntog generelt til lavere lønn for norske ungdommer.

- Funn bekrefter at det har skjedd en underliggende reduksjon i timelønnen, samtidig som det over de siste tiårene har vært en kraftig nedgang i antall timer norsk ungdom jobber i året, sier Sundt.

Ifølge Bernt Bratsberg ved Frischsenteret bidrar svenskene til at han kan gå på restaurant og få god service, uten nødvendigvis å måtte betale fullt så mye.

- De er med på å holde prisnivået nede på tjenester jeg nyter godt av som konsument, selv om barna våre kanskje ikke klarer å finne sommerjobb, sier han.

- Stor nytte av svensker

De fleste svenskene jobber med varehandel, i hotell— og restaurantbransjen, eller de får jobber gjennom bemanningsbyråer. I Aftenposten Aften sto det tirsdag at svensker er svært populære arbeidstagere i Oslo. De får æren for at servicen på restauranter, barer og i klesbutikker ifølge bransjen er blitt bedre de siste årene.

Svein Oppegaard, direktør for arbeidsliv i NHO, mener norsk arbeidsliv har stor nytte av svensker som kommer over grensen for å jobbe.

- Veldig mange arbeidsgivere får på denne måten tak i nødvendige og dyktige arbeidstagere, spesielt i serviceyrkene, sier han.

Svein Oppegaard mener stabile arbeidsledighetstall i Norge motbeviser at svenske arbeidere fortrenger noen ut av arbeidsmarkedet.

- Det er et viktig poeng at arbeidsgiverne i første omgang må fylle opp med heltidsansatte for å få hjulene til å gå rundt. Da må noens ønske om å få deltidsjobb komme i annen omgang, sier han.

Robin har fått 20 avslag

Robin Mogerhagen (17) startet jakten på deltids- og sommerjobb i fjor høst. Siden da har han søkt på nesten 20 jobber, men bare fått avslag. - Jeg er åpen for det meste, jeg vil bare ha en jobb, sier Robin, som midt i sommerferien fortsatt er på leting.

Robin går til daglig studiespesialisering med formgivningsfag på Jessheim videregående skole. Denne sommeren planla han å tjene penger. Allerede i fjor høst begynte han derfor å søke deltidsjobb, og han har blant annet søkt på bensinstasjoner, i sportsbutikker og i dagligvareforretninger. Men etter å ha levert CV og søknad, har han kun mottatt denne beskjeden: «Tusen takk for henvendelsen, men stillingen er dessverre besatt. Lykke til videre!»

- Det føles som at jeg har lett der det går an å lete, sier han.

Robin har ikke hatt deltidsjobb tidligere, men gjennom skolen har han jobbet litt på et sykehjem. Da han søkte om mer jobb der, fikk han avslag fordi han ikke er over 18 år.

Han fikk samme beskjed da han sendte e-post til sjefen på et hotell i nærheten og spurte om jobb der. I tillegg formidler bemanningsbyråer stort sett bare jobber til dem som er over 18 år.

Robin kjenner jevnaldrende som har fått jobb på Gardermoen, på en skobutikk og på Spaceworld. Men han er på langt nær den eneste jobbløse i venneflokken. Han kjenner flere som leter uten å finne noe.

- De som ikke har jobb, sliter veldig med å få, sier han.

- Det er mange jobber norsk ungdom ikke vil ha

I fjor gjennomførte Synovate en spørreundersøkelse for DNB, og der kom det frem at en tredjedel av norske ungdommer over 15 år ikke vil ha sommerjobb.

Ifølge Even Westerveld, kommunikasjonsrådgiver i bemanningsbyrået Adecco, opplever de at norske ungdommer kan ha høye krav til hvilke deltids— og sommerjobber de vil ta.

Mangler erfaring

- Selv om det er mye ledig, er det mange jobber norske ungdommer ikke har lyst på. Et annet aspekt, er at mange ikke har erfaring fra tidligere, sier han.

Unni Dalsegg, avdelingsdirektør for Nav i Hedmark, tror imidlertid at mange ungdommer blir gående uten sommerjobb fordi de er usikre på om de har noe å bidra med - og fordi de gruer seg til søkeprosessen. Nav i Hedmark har i samarbeid med kommunene i Nord-Østerdal startet et sommerjobbprosjekt for ungdom mellom 15 og 19 år.

Hjelper ungdom

- Man må ha litt selvtillit når man søker jobb. Du skal skrive søknad og CV, beherske et jobbintervju og vite hva det er å være arbeidstager. Mange synes også det er vanskelig å få en fot innenfor fordi de ikke har praksis fra før, sier Dalsegg. I forbindelse med prosjektet har kommunene og Nav formidlet 85 kommunale sommerjobber til ungdom.

Hans Jørgen Wang er regiondirektør i Adecco, og han vil ikke si at svenske arbeidstagere skyver norsk ungdom ut fra arbeidsmarkedet.

Mer kostnadsbevisste

Wang antyder likevel at svenskene kan ha et fortrinn i sommerjobbsøkingen fordi de kan jobbe over en lengre periode, for eksempel gjennom hele september - når skolene i Norge har startet. Wang tror dessuten at bedrifter er blitt mer kostnadsbevisste, og at dette kan ha endret behovet for deltids- og sommerjobber.

- Mange fordeler en stilling mellom tre og fire ansatte istedenfor å hente inn sommervikarer, sier han.