Matinitiativet til Baneservice skal øke sannsynligheten for at brakkebeboerne lager mat sammen. Her er det «Jernbanegryte» som snekres sammen i fellesskap av f.v. Nina Klemmetsen, Einar Gulbrandsen, Helge Frostad og Jan Taraldlien.
Økonomi

Sunnere liv på brakka

Turnus og brakkeliv er ikke nødvendigvis noen god oppskrift på sunne matvaner. Nå får anleggsarbeiderne kokkehjelp til å lage middag.

— Hvis kona får se dette, legger hun vel ned all middagslaging hjemme, sier banemontør og hovedsikkerhetsvakt Helge Frostad.Han rister lattermildt på hodet over at han nå står og rasper en ingefærrot til dagens nyvinning på middagsfronten, «Jernbanegryte», som han lager sammen med fire andre kolleger på fellesbrakken ved anleggsområdet på Minnesund.

Ingefær, kokosmelk og chili er ikke det det har gått mest av etter gjennomført arbeidsdag.

Han har 30 år bak seg som i jernbanen, og de fem som i dag prøver ut et relativt nytt kosthold, jobber med å sikre at alt går riktig for seg mellom jernbane og entreprenør på det store fellesprosjektet E6-Dovrebanen. 17 km nytt dobbeltspor skal legges, og de passer på blant annet elsikkerhet for både jernbaneansatte og anleggsarbeidere.

- Er blitt mye Shell og Statoil

Hvordan middagsvanene har vært etter 30 år som anleggsarbeider, syv dager på, syv dager av, med natt-, kvelds- og dagjobbing på skift?

Hovedsikkerhetsvakt Jan Taraldlien setter seg litt tilbake og klapper på magen når han får spørsmålet.

— Det er blitt mye Shell og Statoil opp gjennom årene. Særlig på kveldstid – en pølse eller en hamburger før man stuper i seng. Da orker jeg ikke å lage noe avansert. Jeg er ikke noe flink til å lage mat, det må være fort og enkelt. Så det går jo mye i Fjordland, da, sier Taraldlien.

Statoil-skiltet er synlig i lett gåavstand fra brakkeriggene rett før Minnesundsbroen. Til fristelse for en og annen ansatt i Baneservice som vet at det er døgnåpen servering av kjapp varmmat.

Satte en kokk på saken

Men det blir ikke sunt i lengden. Ledelsen i Baneservice ønsket å gi de ansatte kostholdsinspirasjon som gjorde det lett og godt å velge sunne alternativer. 300 ansatte har fått kokkedemonstrasjon av hvordan man lager et knippe middagsretter, inkludert spesialkomponerte oppskrifter.

— Våre ansatte bor på brakker 50 prosent av året, jobber turnus til ukurante tidspunkter med ujevn spiserytme. Da blir kosthold ekstra viktig. Vi ser at det er stor variasjon i matlaging, noen er veldig flinke, mens for andre blir det mye pølser og hamburgere, sier Ingvild Storås, administrerende direktør i Baneservice. De leverer maskin- og entreprenørtjenester til jernbanevirksomhet.

Av de 300 ansatte hos Baneservice, bor rundt 250 i brakker fordelt på tre steder.

Ledelsen ga utfordringen til en hotellkokk om å sette sammen en ukesmeny med middagsretter. Kriteriene var at det skulle være enkelt og raskt å lage, sunne råvarer, egnet til å vare et par dager og ha ingredienser man kan bruke til flere retter.

Bildevisning

       Om sommeren trekker de frem grillen på takterrassen på brakkerigget ved Minnesund. Denne februardagen var det så fristende sol - og mat - at vaktlaget i Baneservice startet utesesongen litt tidlig. F.v.: Einar Gulbrandsen, Svenn Arne Hammersborg, Nina Klemmetsen, Helge Frostad og Jan Taraldlien.
Om sommeren trekker de frem grillen på takterrassen på brakkerigget ved Minnesund. Denne februardagen var det så fristende sol - og mat - at vaktlaget i Baneservice startet utesesongen litt tidlig. F.v.: Einar Gulbrandsen, Svenn Arne Hammersborg, Nina Klemmetsen, Helge Frostad og Jan Taraldlien.
Dan P. Neegaard

Oppmuntrer til fellesmiddag

Håpet er også at i tillegg til at de skal spise sunt, så kan dette bidra til at flere lager middag og spiser sammen i stedet for å sitte hver for seg på brakken.

— I tillegg til at det skal være et helsebringende tiltak, håper vi også at det skal være positivt for det sosiale miljøet. Mange av de ansatte er jo mer sammen med kollegene enn familiene sine når de bor på brakkerigg, sier Storås.

Alle har fått utdelt hver sitt menyhefte med kjøpeliste og oppskrifter til «Skinnespaghetti», «Maskinførerens pølser med bønner og hvitløkssmør», «Rallarsuppe», «Signalwok» og «Jernbanegryte» som de fem kollegene denne onsdagen alle bidrar med å lage i fellesbrakken.

Bildevisning

       «Jernbanegryte med kylling» spist i fellesskap i vintersolen på bakketaket på anleggsområdet ved Minnesund.
«Jernbanegryte med kylling» spist i fellesskap i vintersolen på bakketaket på anleggsområdet ved Minnesund.
Dan P. Neegaard

Karbonade og egg

Der er det tross alt hele fire stekeplater og en stekeovn. Det er det ikke på sovebrakkene der de normalt lager mat. De har rundt 10 kvadratmeter hver de bor på i de syv dagene de er på vakt. Motorduren fra E6 et steinkast unna har forlengst blitt en vane.

Her har de en liten kjøkkenkrok med to stekeplater, et par kasseroller, en stekepanne og et knippe kjøkkenredskaper tilgjengelig. Samt kjøleskap med frysemuligheter. Da må de ha mat det er enkelt å lage. Eller det kan bli mye brødmat og havregryn. Karbonade og egg, eller pytt i panne toppet med speilegg er klassikere for dem som har vært tiår i bransjen.

Prøvd de fleste rettene

Jan Taraldlien, som ikke kan skryte av egne kokkekunster, smiler fornøyd når han viser frem menyheftet som til og med har symbolliste for hva slags redskaper man trenger til rettene.

— Se, her er det bilde av stekepanne og kniv, da kan til og med jeg klare det, ler han.

— Ja, kan man lese, kan man lage dette, sier hovedsikkerhetsvakt Einar Gulbrandsen. På et par uker har han prøvd ut de fleste rettene, og er «kokkeveteranen» på arbeidslaget. Det er derfor han som kyndig deler ut arbeidsoppgaver og forklarer fremgangsmåtene for å lage Jernbanegryten med kylling, kokosmelk, grønnsaker, chili og ingefær. Mens gryten putrer, steker de oljesmurte brødskiver i stekepannen og gnir dem så inn med hvitløk. Gulbrandsen har også tatt med oppskriftene hjem til familien, til stort hell og interesse fra de tre barna.

Bildevisning

       Hovedsikkerhetsvakt Jan Taraldlien liker varmmat, men innrømmer at det har blitt mye bensinstasjonmat gjennom årene.
Hovedsikkerhetsvakt Jan Taraldlien liker varmmat, men innrømmer at det har blitt mye bensinstasjonmat gjennom årene.
Dan P. Neegaard

Sikrer seg med mikrobølgeovn

Kollega Nina Klemetsen beskriver seg selv som et matvrak, og hun har takknemlig tilbudt seg å smake på de nye rettene Gulbrandsen har prøvd ut de siste ukene. Nå gjelder det bare å prøve ut kokkeleringen selv.

— Jeg må ha varm mat, men det må være enkelt. Man blir kreativ og putter det man har i én gryte. I går ble det potetstappe med brokkoli, sier hun.

— Svenskene på anlegget må jo ha varm lunsj, så de sikrer seg med tilgang til mikrobølgeovner vi benytter oss av en gang iblant. Flere har til og med aggregat i bilen for å sikre strøm til mikrobølgeovnene, ler Taraldlien.

Han har benyttet seg av den til oppvarming av ferdigmat flere ganger. Nå kutter han kylling litt forsiktig i skiver – noe han ikke gjør så ofte. Han synes ledelsen mattiltak er glimrende inspirasjon – og et spark bak til å komme i gang.

- Turnusarbeidere mer utsatt for helseplager

Klinisk ernæringsfysiolog Tine Sundfør mener inspirasjonstiltaket til Baneservice er gull verdt for medarbeiderne.

— Det vi vet om turnusarbeidere, og særlig de som jobber natt, er at de er mer utsatt for hjerte- og karsykdommer, fordøyelsesplager og visse kreftformer. De har også høyere risiko for å gå opp i vekt. Derfor er det kjempeviktig å ha fokus på gode matvaner spesielt for denne gruppen arbeidstagere, sier Sundfør.

Les også:

Dette fordi man forstyrrer den biologiske klokken, det er vanskeligere å få rutiner på matvanene, og at sukker og fett inntatt kveld eller nattetid gjør større skade på kroppen enn de som spiser det samme på dagtid.

Bildevisning

       afp000839902-SlAtkbndjf.jpg
afp000839902-SlAtkbndjf.jpg
Dan P. Neegaard

Kan viske ut ulempene

— De som klarer å gjøre gode matvalg visker ut disse ulempene ved å jobbe turnus. Det vil si at de klarer å spise regelmessig, mye frukt og grønnsaker som inneholder mye antioksidanter, spiser lite sukker og junkfood og i tillegg er fysisk aktive, sier Sundfør.

Hun har lang erfaring i å kurse turnusarbeidere gjennom bedriftshelsetjenesten, og ser at mange har dårlig kosthold. Særlig høyt sukkerinntak er vanlig, ser hun.

— Mange føler de får uklar spiserytme, og klarer ikke å få laget sunn mat når de er på vakt. Jeg har også sett at mange unner seg litt ekstra de ukene de har fri, slik at de får dobbelt opp med usunn mat. Jeg skjønner jo at det er lettere å slenge en Grandiosa i ovnen etter vakter til ukurante tidspunkter. For å bryte dette mønsteret, trenger de konkrete og praktiske tips for å ta vare på helsen sin – det må jeg berømme denne bedriften for å ha gjort, sier Sundfør.

Legger skrytebilder på Facebook

For å få en ekstra boost av kokkeleringen, legger kollegene på anleggsanlegget ved Minnesund ut bilder av velkomponerte tallerkener på sin lukkede Facebook-gruppe – etterfulgt av haugevis med tomler opp.

— Det er gjerne et tiltak å komme i gang, men nå har vi fått en grunnpakke og demonstrasjon av hvordan vi skal lage ny mat. Det skaper trivsel når man spiser god mat. Enda mer moro blir det hvis folk begynner å banke på døren fordi de kjenner den gode lukten, sier Einar Gulbrandsen, før han serverer rykende varm Jernbanegryte med hvitløksbrød, ris og salat.

Vel bekomme!

widget-list