De aller fleste av landets studentbedrifter avvikles idet studentene tar siste eksamen. Noen få treffer imidlertid markedet så godt at studentene fristes til å ta ideen, produktet og merkevaren et steg lenger.

- Vi har vist at det finnes et marked for produktet vårt. Derfor satser vi videre, forteller fire jenter i studentbedriften Knekkefrø ved Høgskolen i Ålesund.

Etter å ha solgt over 500 knekkefrø-pakker — med tynne knekkebrødlignende skiver med mye frø - etablerer de nå et ordinært aksjeselskap for å følge opp suksessen til studentbedriften.

- Vi forventer ikke at alle fire skal kunne ta ut full lønn fra første dag, men vi ser nå at det kan være mulig å skape noen arbeidsplasser, forteller Cecilie Assev (28), daglig leder i Knekkefrø og i ferd med å avslutte bachelorstudiet i innovasjon, ledelse og entreprenørskap.

Den største utfordringen deres har faktisk vært å tilfredsstille etterspørselen, på tross av at pakkene bare selges i høyskolekantinen og en kaffebar i Ålesund. Men produktet er på vei inn i flere kantiner — så snart bedriften får på plass en ny og mer permanent produksjonsavtale med et bakeri.

- Vi begynner å se resultatet av mange sene kvelder, sier de.

Har ikke oversikt

Det finnes ingen oversikt over hvor mange studentbedrifter som går fra å være en SB til et AS - og får et liv etter studietiden. En studie som Østlandsforskning har gjort, viser at de som har erfaring fra elevbedrifter på videregående skoler har 50 prosent høyere etableringsrate enn andre i samme aldersgruppe, men der slutter forskningen.

- Vi følger ikke studentbedriftene videre. Derfor ønsker jeg ikke å si noe om hvor mange jeg tror lever videre, sier Wenche Wærner, kommunikasjonsansvarlig i Ungt Entreprenørskap, en ideell organisasjon som jobber med å stimulere til at skoler etablerer program for slike bedrifter.

Ved Høgskolen i Ålesund - der nesten 10 prosent av alle landets studentbedrifter blir etablert - tror de 1 av 10 studentbedrifter tar steget over til et AS. Hvor mange som lykkes, er det for tidlig å si noe om. Ordningen med studentbedrifter har først de siste fem-seks årene fått et visst omfang.

- Vi ser at på hvert eneste kull så er det 4-5 som vurderer å satse på bedriften etter studieslutt. Noen faller fra, men det er alltid en eller to som prøver å ta bedriften videre, forteller Kine Nordheim, rådgiver ved Høgskolen i Ålesund.

Tørrfisk ga jobb

Selskapet Innomarin har kommet over den første kneiken. Det ble etablert som studentbedrift forrige studieår, og tidligere student Øyvind Grimstad (42) har nå full jobb i selskapet, som produserer tørrfisksnacks. De har fått innpass i dagligvarebutikkene - spesielt i Meny-kjeden - og har solgt flere tusen pakker siden oppstarten.

- Vi la grunnlaget som studentbedrift. Når tre personer jobbet i ett år og brukte så mye tid på studentbedriften som vi gjorde, så ville det vært galskap ikke å prøve å ta det videre, mener Grimstad og kollega Sile Mathisen (26).

Etter testsalg i utvalgte butikker, skal produksjonen nå eskaleres - i et forsøk på å få lønnsomhet i bedriften. Målet er å få landsdekkende distribusjon av tørrfisken, som foreløpig selges i to smaksvarianter.

- Det er selvsagt ikke noe nytt i å produsere tørrfisk. Derfor er det merkevaren som må bygges opp, forteller de.

Får fødselshjelp

Studenter ved innovasjon og entreprenørskapsstudier ved landets høyskoler og universiteter har gjennom studentbedriftsprogrammet en nærmest risikofri mulighet til å teste ut en etableringsidé. Velger man å gå videre etter studiet, er også hjelpen nær.

- Uten all støtte, fra skolen, Innovasjon Norge og en kunnskapspark som tilbyr gratis kontorleie i ett år, hadde vi ikke kommet der vi er i dag, mener Øyvind Grimstad og Silje Mathisen.

Jentene i Knekkefrø håper på tilsvarende hjelp når de nå går fra studentbedrift til aksjeselskap. Rollene i selskapet har de allerede fordelt.

- Men jeg er ikke noen sjefete sjef, understreker daglig leder Cecilie Assev.