— Når jeg kommer ut hit kjenner jeg en sånn ro.

Bente Eriksen (48) trekker inn sjøluft på verandaen på hytten på Hvaler. Faren hennes bygget hoveddelen på 60-tallet. Sammen med storebror Steinar (51) og lillebror Aleksander (27) overtok hun hytten som forskudd på arv da faren ble dårlig for fem år siden.

— Det var pappa som ville ha det sånn. Vi er seks søsken, men det ble til at vi tre tok over. Det hadde med ressurser, tid og anledning å gjøre.

De kjøpte ut de tre andre søsknene til takst, og eier i dag hytten sammen, halvannet år etter at faren døde.

Den yngste søsteren har fortsatt opsjon på å kjøpe seg inn når hun blir eldre.

Fordelingen er en øvelse i tillit og logistikk, og innebærer hyttemøter, tydelig bruksturnus, årlige dugnader og faste innskudd på felles hyttekonto.

1 av 4 i arvestrid

På delehytten Hol-Eri-Hol – oppkalt etter de tre arvingene – er det klare regler og tydelig kommunikasjon som holder hyttefreden.

Men å dele hytte er for mange å balansere på en knivsegg.

Hver fjerde av oss har opplevd familiekonflikter som følge av arveoppgjør, og hver tiende arvestrid handler om nettopp fritidsboligen.

Det viser en undersøkelse Ipsos MMI har gjort for DNB.

REGLENE: På veggen henger hyttereglementet. Hytta, som har fått navnet Hol-Eri-Hol, etter de tre arvingenes etternavn, fordeles etter strenge prinsipper. Personlige eiendeler skal tas med hjem, slik at ingen tar større plass enn andre.
Ingar Storfjell

Mer midler til advokatkrangling

Advokat Randi Birgitte Bull er ekspert på arveoppgjør og generasjonsskifte, og har jobbet med arvekonflikter i over 20 år.

Hun mener å se en økning i antallet saker der familier strides om fritidsboligen.

— Dagens hytter er større, finere og er verdt mer. Dessuten har bedre økonomi gjort at flere tar seg råd til å bruke advokater, sier hun.

Hun forteller at det er noen typiske situasjoner som går igjen blant hyttestridene:

  • Når hytten skal deles av flere barn

— Å eie sammen kan skape helt grunnleggende konflikter, fra hvordan disponere bruk, til fordeling av kostnader og vedlikehold, sier Bull.

En klassisk situasjon er at en har bedre råd og ønsker å oppgradere, men søsknene har kanskje ikke økonomi til det.

— Hvem får bestemme at man skal pusse opp?

  • Forskudd på arv

Når foreldre gir hytten til et av søsknene som forskudd på arv, kan det by på problemer når resten av arven skal fordeles.

— Arveloven sier at det er verdien av gaven da den ble gitt som skal regnes inn i det endelige oppgjøret. Men den som fikk forskuddet har fått både gleden av å ha hytten og den eventuelle verdiøkningen siden gaven ble gitt. Det kan oppleves urettferdig for mange, sier Bull.

  • Mine, dine og våre barn

— Vi opplever ofte konflikt mellom barn fra tidligere ekteskap og gjenlevende ektefelle, sier Bull.

— I en familie hvor mannen har fått ny kone og barn, har han kanskje tenkt at det er viktig å tilgodese henne med for eksempel hytten. Så føler kanskje de eldre barna seg skvist ut av stemor, og at de mister et familiested de føler de er vokst opp på.

Flere skriver testament

Mange prøver likevel å sikre seg mot at familien skal gå i strupen på hverandre, ved å gjøre det klinkende klart hvem som skal ha hva.

Fra 2009 har antallet registrerte testamenter økt fra 96 720 registrerte testamenter til 125 605 – en økning på 30 prosent, viser tall fra Domstolsadministrasjonen.

I tillegg kommer et større antall privat oppbevarte testamenter.

Testamenter er en god idé, mener forbrukerøkonom i DNB, Silje Sandmæl.

— Et arveoppgjør er nærmest umulig å dele likt, her er det opp til arvingene å gi og ta. Et godt familieforhold kan ødelegges på livstid kun på grunn av penger. I ettertid er det mange som angrer, men de har etterlatt seg såpass dype arr at det er vanskelig å reparere familieforholdet, sier hun.

Kan bli dyrt

Bull mener det viktigste er å snakke sammen før arveoppgjøret er i gang. Hun møter ofte familier der flere ikke har snakket med hverandre på mange år på grunn av arvekonflikter.

— Hvis friksjonene først er der, er det verdt å tenke seg om hvorvidt det er verdt å forfølge konflikten – det suger tid, krefter, nattesøvn og ikke minst penger. Ender saken i retten og du taper, må du betale motpartens omkostninger også. Arvestrid er en dyr øvelse. Du bør være ganske sikker i din sak for å gå videre med det, sier hun.

Neste generasjon?

Storesøster Trine Ellingsen lot seg kjøpe ut da overtagelsen ble diskutert.

— Det ville blitt veldig mange om beinet, og jeg har andre ting jeg bruker ferier på. Men vi er på besøk, jeg har jo også mange minner derfra, og er nærmest vokst opp der, sier hun.

Fredrikstad-familiene Holmen/Eriksen er ikke bekymret for familiestrid over hytta.

DUGNAD: Snøfallet før påske gjorde måking til en del av vårdugnaden på Hvaler. Storebror Steinar Holmen skal ikke være på hytta i påsken, men stiller likevel opp på dugnad. - Sånn må det være. En annen gang er det min tur å ha påsken, og stiller de andre opp for meg, sier han.
Ingar Storfjell

— Ingen av oss er veldig opptatt av at det skal bli så råflott her. Vi er stort sett enige om at det er fint å beholde ting sånn som pappa gjorde det, sier Eriksen.

De tror det kan være mulig også for neste generasjon å ha glede av hytten.

— For min del er det et stykke inn i fremtiden. Men jeg tror det kan gå bra. Så lenge alle har lyst til å bidra, og har litt forståelse for at vi er forskjellige mennesker i forskjellige situasjoner, så gir hytten veldig mange muligheter, sier lillebror.

Storebror tror oppskriften er kommunikasjon.

— Vi er jo ikke alltid enige. Men det går an å snakke om ting. Det er det viktigste vi gjør, sier han.

Her er fem tips for å unngå arvefloken.

1. Snakk sammen først

Foreldre bør ikke ta noen beslutning om hyttens fremtid uten først å drøfte situasjonen med samtlige barn, mener forbrukerøkonom i DNB Silje Sandmæl.

— Det bør være en åpen prosess hvor de ulike alternativene gjennomgås og alle involverte bør få anledning til å komme med sine synspunkter, mener hun.

2. Bruk reell takst

Ved å bruke reelle takstverdier ved salg unngår foreldre at søsken føler at andre har fått «spesialbehandling».

— Hvis hytten gis som forskudd på arv bør man også ta høyde for reduksjon av kroneverdien ved å regulere det inn i gavebrev eller testament, sier Sandmæl.

3 . Lag en detaljert sameiekontrakt

Tross utfordringene, vil en del arvinger likevel velge å eie hytten sammen.

— Det bør i så fall lages en gjennomarbeidet sameiekontrakt som også regulerer forkjøpsrett for de enkelte sameierne. Da kan en kjøpe de andre ut eller de kan dele på hytten, sier Sandmæl.

4 . Ha skriftlige avtaler

Tenk gjennom alle konflikter som kan oppstå, anbefaler forbrukerøkonomen.

— Opprett en vedlikeholdskonto som eierne betaler et fast beløp til, og lag skriftlige avtaler på hvem som skal gjøre hva, og fordeling av tidsbruk. Er det en part som hele tiden bidrar mer enn andre, kan det fort bli en kime til konflikt.

5 . Tør å selge!

— Som en siste utvei kan det i enkelte tilfeller være bedre å selge fremfor å risikere å splitte hele familien, sier Sandmæl.