Ikke siden finanskrisen slo innover Norge for fult i 2008 har norske husholdninger lånt mer til bolig. Og veksten bare øker.

Fra mai 2011 til mai 2012 økte nordmenns lån med sikkerhet i bolig med hele 147 milliarder kroner. Det tilsvarer en økning på nesten ti prosent, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Gjeldsveksten øker

— Det bekrefter bildet vi har hatt av et hett boligmarkedet. Det som er urovekkende, er at ikke bare vokser boliggjelden, men veksten er blitt sterkere, forteller makroøkonom i First Securities, Bjørn Roger Wilhelmsen.

I fjor vår lå veksten i boliglån på rund syv prosent årlig, nå har veksten økt til nesten ti prosent.

Lav arbeidsledighet, stort lønnspress, lav inflasjon, høy økonomisk vekst og ikke minst svært lave renter er ingrediensene i den eksplosive gjeldsveksten.

— Det er ikke bra at veksten er tiltagende. Det utgjør en potensiell fare for norsk økonomi. Skulle boligprisene falle, vil mange få problemer med å betjene lånene sine og det vil kunne få ringvirkninger til resten av økonomien, forteller makroøkonomen.

Dyrere boliger

Det var slik finanskrisen startet i USA i 2008. Store mengder boliggjeld i kombinasjon med et overopphetet boligmarked som til slutt sprakk, veltet hele økonomien. Boligprisene falt kraftig, og millioner av amerikanere fikk problemer med å betjene lånene sine, noe som førte til redusert etterspørsel og store sosiale problemer med høy arbeidsledighet.

Enn så lenge ser det ut som om boligprisene her til lands fortsetter å stige. Statistisk sentralbyrå gikk i går ut med helt ferske tall som viser en boligprisvekst på 3,2 prosent for andre kvartal i år. Men mange økonomer frykter den kraftige prisveksten vil gå over i en kraftig prisnedgang, og det kan bli meget problematisk for nordmenn med store lån.

Bekymret statsminister

Norske husholdninger har i snitt dobbelt så mye gjeld som de har i årlig disponibel inntekt. Allikevel fortsetter lånefesten som aldri før.

— Husk på at ikke alle husholdninger har gjeld. Men de som har gjeld, har gjerne mye gjeld, forklarer Wilhelmsen. Totalt skylder nordmenn bankene 1663 milliarder kroner i boliglån.

Tidligere i år har både statsminister Jens Stoltenberg og Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) gått ut med advarsler om den store gjeldsbelastningen blant nordmenn.

— Jeg er bekymret, norske husholdninger har veldig høy gjeld, sa Stoltenberg til Dagens Næringsliv tidligere i sommer. De ferske SSB-tallene vil neppe berolige statsministeren.

Finanstilsynet er bekymret

Finanstilsynet bestemte seg i vinter for å skjerpe utlånspraksisen hos norske banker. Det var bekymringer for høye boligpriser og store boliglån som var bakgrunnen for innstrammingen. Finansnæringens Fellesorganisasjon, som representerer bankene, gikk den gang imot de nye reglene.

— Det er paradoksalt at selv etter de nye skjerpende reglene kom så øker gjeldsveksten, mener makroøkonom Wilhelmsen.

Finanstilsynet sier til Aftenposten at de er bekymret for situasjonen. Gjeldsveksten må avta, mener de.

— Både gjeld og boligpriser er på for høye nivåer, sier stedfortreder for Finanstilsynsdirektøren, Emil Steffensen.

- Har tiltakene dere satte i gang fungert tilstrekkelig?

— Vi mener gjeldsveksten ville vært enda større om ikke vi hadde pålagt bankene å skjerpe utlånspraksisen. Samtidig er det mange andre faktorer utenfor hva vi rår over som bidrar til den uheldige utviklingen, avslutter han.