Kommunene er bærebjelker i velferdssamfunnet vårt og viktige kunder og leverandører til bedriftene. Men er dagens kommunestruktur kraftig nok til å sikre god kvalitet i tjenestene til innbyggerne, og gode vekstvilkår for næringslivet?

Store oppgaver krever store kommuner

De nordiske landene har en offentlig sektor med omfattende ansvar for velferdstjenester og andre oppgaver. Kommunene utøver store deler av dette ansvaret. Dette stiller større krav til kommunenes kompetanse enn i land hvor kommunens oppgaver er små. De nordiske landene har derfor jevnt over større kommuner enn mange andre europeiske land.

Våre naboland har likevel gjort mer enn oss for å ruste kommunene til velferdsoppgavene. Norge har med sine 429 kommuner flere enn Sverige og Danmark tilsammen. Og kommunene skal i utgangspunktet tilby det samme tjenestespekteret enten de har 200 eller 600000 innbyggere. Da utfordres både kvalitet og rettferdighet i tjenestetilbudet.

Norgesgeografien

Der våre nordiske naboer har tilpasset kommunegrensene til en ny tid, har lite skjedd i Norge. Noen vil sikkert tenke at Norges spesielle geografi gjør slike sammenligninger vanskelige. Det er bare delvis riktig. Vi har i dag både store og små kommuner i areal: Norges største kommune i utstrekning, Kautokeino, er like stor som Akershus og Østfold tilsammen.

I sentrale, bynære områder er det ofte små avstander mellom kommunesentra. Slike kommuner kan ha mest å tjene på sammenslåing. Stadig bedre kommunikasjon har redusert mange avstandsulemper også i Distrikts-Norge. Der fjelloverganger og fjorder tidligere var naturlige skiller mellom kommuner, har tunnel— og brobygging skapt nye samhandlingsmønstre. Når måten vi reiser, jobber og bosetter oss på er i sterk endring, må kommunestrukturen følge etter.

Regional ubalanse

Ser vi på et annet norgeskart – kartet for vekst og utvikling – er det slående hvor store forskjeller det er mellom ulike kommuner og regioner. Mens noen storbyregioner ligger i Europa-toppen for befolkningsvekst, har andre områder gjennom tiår vært preget av fraflytting og befolkningsnedgang, og i noen kommuner og regioner utgjør tapt arbeidsinnsats knyttet til uføre, arbeidsledige og tidligpensjonister så mye som bortimot 30 prosent av den potensielle arbeidsstyrken. Når eldrebølgen for alvor setter inn om 10-­­20 år, er det de minste kommunene med færre enn 5000 innbyggere som vil merke eldrebølgen kraftigst.

Deler av disse utviklingstrekkene er godt beskrevet av Kompetansearbeidsplassutvalget, ledet av professor Karen Helene Ulltveit-Moe. Utvalget peker på at disse regionale ubalansene vil kreve politiske reformer. Satsing på samferdsel og infrastruktur er avgjørende for å realisere vekstkraftige og omstillingsdyktige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Men vi må også se på kommunegrensene. I dag skaper disse voksesmerter for mange byregioner, mens det store antallet småkommuner har problemer med å fremstå som attraktive etableringsmiljøer.

Gode kommuner viktig for næringslivet

Næringslivet trenger gode strategier, effektiv saksbehandling og kompetente medspillere i kommunene. En større undersøkelse som NHO gjennomførte i fjor sommer, viste at bedriftene generelt var lite tilfredse med kommunenes tilrettelegging for lokalt næringsliv. Her kom det også frem at bedriftene var minst tilfredse med de kommunale tjenestene som bedriftene anså som mest sentrale for egen virksomhet: lokalt veinett og infrastruktur, arealplanlegging, kvalitet på tekniske tjenester og kommunal saksbehandling. Dette er områder hvor det er viktig med høy kompetanse og et regionalt perspektiv.

Kompetanse og kvalitet

I et moderne samfunn er mulighetene for å tiltrekke seg og holde på kompetente og dyktige medarbeidere avgjørende for god kvalitet i tjenestene. Dette krever gode fagmiljøer av en viss størrelse. Derfor er både Akademikerne og Forbrukerrådet tilhengere av større og mer robuste kommuner. Flere statlige etatsledere har gitt uttrykk for det samme. Hele 90 prosent av alle ordførere og rådmenn mener at bedre muligheter for å rekruttere arbeidskraft med rett kompetanse er en viktig fordel ved kommunesammenslåing.

Visjonære Mosvik

Fra 1. januar i år ble det én kommune mindre i Norge. Da slo de to nordtrønderske kommunene Mosvik og Inderøy seg sammen. Det var lille Mosvik med sine 800 innbyggere som tok initiativ til sammenslåingen med storebror Inderøy. Bakgrunnen var negativ befolkningsutvikling, svak kommuneøkonomi og små og sårbare fagmiljøer. Mosviks innbyggere og lokalpolitikere har vært modige og visjonære og tatt tak i utfordringene. Det er et eksempel til etterfølgelse.

En ny kommunekommisjon

Når befolkningssammensetning, teknologi, næringsgrunnlag, og velferdsoppgavene endrer seg vesentlig, ja da må organiseringen følge etter. Etterkrigstiden er blitt kalt den "kommunale renessanse" i Norge. Likevel ble antall kommuner redusert fra ca. 750 til rundt 450 på 1960-tallet. Den gang var det Stortinget som bestemte hvordan strukturen skulle se ut.

NHO har foreslått at det bør settes ned en ny kommunekommisjon som får i oppdrag å foreslå klare alternativer til en ny kommunestruktur. Ny struktur bør bygge på naturlige bo- og arbeidsmarkedsregioner.

Jeg mener at lokaldemokratiet best ivaretas når det skapes utviklingsmuligheter og handlingsrom. Større kommuner gir bedre muligheter for å styre egen kommunes utvikling og kan skape fornyet entusiasme og lokalt engasjement. Det er nødvendig med de krevende utfordringene som står foran oss.