Norges nye pensjonsregler gjør at svært mange i fremtiden risikerer å få mye mindre å leve for som pensjonister enn de selv forventer.

Likevel er det ikke lurt å begynne pensjonssparingen for tidlig. De fleste bør vente til de er rundt 40 år før de begynner å spare til pensjonen, sier sjefen for Norges nest største pensjonsleverandør, Odd Arild Grefstad i Storebrand.

Han anbefaler i stedet å betale ned på boliglånet.

- Sparing er viktig, men det er ikke nødvendigvis fornuftig å starte med pensjonssparing før man har et anstendig nivå på boliglånet, sier Grefstad, som i sommer tok over for Idar Kreutzer som konsernsjef i Storebrand.

Betal ned lånet

Avdrag på lånet gir nemlig både lavere renteutgifter og på sikt en lavere rente, etter hvert som man får mer egenkapital.

- Nedbetaling av lån er også pensjonssparing, sier konsernsjefen.

- Så kan man diskutere hva som er et anstendig nivå for belåningen på huset. Men i Storebrand får du den beste renten på boliglån når du kommer inn under 75 prosent av boligverdien.

Da kan du etter hvert ha en økonomi og belåning som gjør det fornuftig å begynne sparingen til pensjon, sier Grefstad.

Han anslår at de fleste vil være rundt 40 år, når dette blir aktuelt.

- Så er det også en faktor hva slags lønn man har. Er du høytlønt, er det lettere å starte sparing med 75 prosent belåning, da har du mer ledig likviditet enn med en lavere lønn. Da bør man kanskje ned på 60 prosent.

Skryt fra Forbrukerrådet

Forbrukerrådets fagdirektør Jorge Jensen er svært fornøyd med at Grefstad så tydelig anbefaler unge å nedbetale lånet.

- Nå er det jo forskjell på 30-åringer, men i utgangspunktet er dette en god kommentar. Ofte er mange på jakt etter å selge denne gruppen spareprodukter. Men nedbetaling av lån er et supert spareprodukt, det gir en trygg og god økonomi fort, sier Jensen.

Han sier Forbrukerrådet bruker mye tid på å oppfordre til nettopp gjeldsnedbetaling.

- Og det vi utfordrer folk til å gjøre, er å be banken regne ut gevinsten ved å nedbetale lån. Du skal få se svart på hvitt hvor mye du tjener på nedbetalingen, sier Jensen.

Sikring før sparing

Men selv om han ikke vil overtale gjeldstyngede unge mennesker til fondssparing, har Grefstad likevel én ting han vil selge sine yngre kunder: Uføreforsikring.

- Den største verdien du har på det tidspunktet er din fremtidige arbeidsinntekt. Som ufør vil du da være i en veldig vanskelig situasjon resten av livet. Det å sikre seg i den perioden med uføreforsikringer, er en ting man bør virkelig tenke på — før man starter med en del av de andre spareformene.

Ifølge Grefstad vil en person som blir ufør i studietiden kunne se frem til et liv med lave satser fra statens uførepensjon, på rundt 200 000 kroner i året, cirka 35 000 kroner mer enn en minstepensjon.

Halvparten tror de vil leve i over 90 år

Nesten halvparten av oss tror vi blir 90 år eller eldre, viser nytt seniorbarometer.

Slike tall, bedre helse og en stadig høyere levealder bidrar at aldersgrensene i arbeidslivet igjen kommer på dagsordenen.

Myndighetene forbereder seg på en bred diskusjon om aldersgrensene. Det skjer også fordi pensjonsreformen har fått tid til å virke i snart to år.

Spår bred debatt

Statssekretær Jan-Erik Støstad i Arbeidsdepartementet sier at det i etterkant av pensjonsreformen er naturlig å se på aldersgrensene i arbeidslivet.

- Arbeiderpartiet har i sitt programarbeid åpnet for en intern debatt om den generelle aldersgrensen i arbeidsmiljøloven, som i praksis fastsetter 70 år som en fast, øvre aldersgrense i norsk arbeidsliv, sier Støstad.

- I tillegg vil det være naturlig å se på blant annet særaldersgrensene, som gir arbeidstagere i enkelte yrker anledning til å fratre ved lave aldersgrenser. Særaldersgrenser kan være omstridt, men de er også rettigheter som berørte arbeidstagere innstiller seg på. Samtidig kommer nok slike særaldersgrenser i et litt annet lys etter at pensjonsreformen åpner for at svært mange kan ta ut pensjon allerede fra 62 år, sier Støstad.

I samfunnsdebatten i de senere årene er det særlig de lave særaldersgrensene som har vært i fokus. 46 prosent av norske arbeidstagere regner med at de har store sjanser til å leve til de blir over 90 år. Det fremgår av Norsk Seniorpolitisk Barometer 2012, som er gjennomført av Ipsos MMI for Senter for seniorpolitikk. 31 prosent har ikke troen på at de skal bli så gamle.

Det har i flere år vært bred politisk enighet om at myndighetene må få arbeidstagerne til å stå lengre i jobb før eldrebølgen gjør seg gjeldende. Det nye seniorbarometeret kan gjøre det enklere å overbevise folk om at det lønner seg å vente lenger med pensjonisttilværelsen og stå i jobben så lenge som mulig.

Nesten ingen styrer egen sparing

Storebrand er bekymret over hvor få av selskapets kunder som selv tar styring over pensjonssparingen.

Gjennom tjenestepensjon fra arbeidsgiveren har Storebrand en halv million privatkunder med milliarder i pensjonsmidler til forvaltning. Mange av disse har en forsiktig plassering av sparepengene fordi de følger standardmodellen som arbeidsgiveren har avtalt med pensjonsleverandøren. Det gir lavere forventet avkastning over tid enn om pengene i større grad var plassert i aksjer. Det vil trolig føre til at hundretusener av nordmenn får lavere pensjon enn de kunne fått. Likevel er det bare mellom 5 og 10 prosent av Storebrands kunder som selv har vært inne på nettbanken og endret profil på sparingen.

Fraråder IPS

Storebrand anbefaler ikke såkalt individuell pensjonssparing (IPS). Dagens ordning ble innført i 2008, og åpner for sparing med skattefradrag på inntil 15 000 kroner i året. Storebrand har slaktet ordningen og stoppet i 2010 salget av IPS. For de fleste lønner det seg med vanlig aksjefond til pensjonssparingen.