Da Norge begynte å utvinne olje fra Nordsjøen på 1970-tallet måtte det være plattform på hvert eneste felt. På grunn av norsk flerfaseforskning er dette ikke nødvendig lenger.

Flerfasetransport betyr at man kan frakte vann, olje og gass, såkalt ubehandlet brønnstrøm, alt som kommer opp når man borer på havbunnen, i én og samme rørledning over lange distanser på havbunnen. Direkte fra brønnen og over til eksisterende plattformer eller helt inn til land.

Dette betyr at man ikke trenger å bygge plattformer for hver eneste brønn. Det er selvsagt kostnadsbesparende og det er tryggere for arbeiderne fordi mange flere av dem kan oppholde seg på land.

Stort laboratorium

Utviklingen av teknologien var et resultat av to bidrag. Institutt for energiteknikk (IFE) hadde alt ved inngangen til 1980-årene utviklet en første versjon av regneverktøyet Olga, som kunne simulere tofasestrøm i rørledninger. Det var forskerne Dag Malnes og Kjell Bendiksen som sto bak regneverktøyet som gjorde flerfasteteknologien mulig.

Sintef bidro med forsøksresultater fra studier av flerfasestrømning i verdens største laboratorium i sitt slag. Man måtte bygge rør som var tilnærmet like store som det oljeindustrien bruker, for å være sikre på at man kunne stole på resultatene. Laboratoriet i Trondheim ble opprinnelig finansiert av oljeselskapet Esso.

Helt avgjørende

Disse transportårene på havbunnen har spart oljeindustrien for store utgifter på norsk sokkel og har gjort det mulig å bygge ut mange felt som ellers ikke ville ha vært lønnsomme.

— Dette har vært en helt avgjørende teknologi for norsk oljeutvinning fra midten av 80-tallet. 1987 var et viktig årstall, da startet de første enkle havbunnsprosjektene på Gullfaksfeltet, sier seniorrådgiver Hans Petter Rønningsen i Statoil.

Verdien av teknologien er vanskelig å tallfeste, men den har bidratt til å skape verdier for hundretalls av milliarder av kroner.

- Den har muliggjort mange utbygginger som ellers ikke ville ha vært mulig, og det har ført til at vi har fått utnyttet andre felt mye bedre enn vi ellers kunne ha gjort, sier Rønningsen.

Han mener at spesielt Troll-utbyggingen er en milepæl i flerfaseteknologiens historie. Troll er selve motoren i gassleveransene fra Norge til kontinentet.

— Det var stor diskusjon med Shell i 1988-90 om hvordan vi skulle bygge det ut. Det endte med at partnerskapet gikk for konseptet med flerfasetransport til land, som var helt nytt på den tiden.

Regelen i dag

Etter Troll har teknologien også blitt benyttet på Snøhvitfeltet, som er det feltet der gassen blir transportert lengst som flerfasestrøm. Statoil jobber kontinuerlig med å videreutvikle teknologien, til blant annet å transportere tungolje over stadig lengre avstander.

I dag er flerfasetransport blitt regelen snarere enn unntaket når nye oljefelt bygges ut til havs. I arktiske områder kan dette av miljø- eller klimahensyn være den eneste måten det er mulig å drive oljeutvinning.

Kommersialiseringen av denne teknologien har i tillegg vært utløsende for utviklingen av en verdensledende norsk leverandørindustri på området.