• En gjennomsnittlig hundeeier bruker gjerne 10.000 kroner i året på hunden sin. Men det er ikke vanskelig å finne dem som bruker mer enn 50.000, sier veterinær Jannicke Jæger.

Hun eier og driver Dyreklinikken Bergen Vest i Loddefjord, med 16 ansatte, som tilbyr alt fra kikkhullsoperasjoner og hjertediagnostikk til fedme og atferdsbehandling.

Retrieveren Zanto (4) får behandling etter at han gikk skikkelig på trynet i vinter.

— Det er ikke bare vi mennesker som slår oss på glatten. Zanto får nå laser- og massasjebehandling på ryggen etter et stygt fall på holken. Heldigvis gjør han store fremskritt, sier eier og matmor Elin Søbstad fra Eidsvåg.

Grovt regnet bruker hun i snitt 700–800 kroner i måneden på Zanto, inkludert forsikring og fôr.

— Men det er absolutt verdt det. Pengene er ikke det viktigste, det viktigste er at hunden har et verdig og god liv, sier Søbstad, som selv driver en hundeskole på Breistein

Ikke nok å overleve

Jannicke Jæger viser til at vi på stadig flere områder behandler våre kjæledyr som andre familiemedlemmer. Hunder som ble syke for noen ti år siden, måtte bli friske av seg selv om de skulle unngå å bli skutt. I dag er mange hundeeiere villige til å gå svært langt i avansert medisinsk behandling og rehabilitering for at Labbetuss skal få noen ekstra år.

— Av og til må jeg minne hundeeiere på at de skal fungere som hund også etter en behandling, og ikke bare overleve for enhver pris. De er tross alt dyr og ikke mennesker, sier Jæger.

Det er selvfølgelig velstandsutviklingen som driver utviklingen. Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker vi nå over seks milliarder kroner årlig på våre kjæledyr. På tretti år har pengebruken på hund og katt økt 3,5 ganger mer enn forbruket for øvrig.

Lettmat til feite hunder

— De positive egenskapene i menneskemat med lite fett, riktige vitaminer og antioksidanter glir stadig mer over i dyrefôr, sier Arild Frafjord. Han er salgssjef i Felleskjøpet, med ansvar for kjæledyr.

— I likhet med oss mennesker har velstanden gjort mange hunder og katter skikkelig overvektige. Drøye 15 prosent av fôret vi selger er derfor lettprodukter, sier Frafjord.

— I likhet med oss tobeinte blir det for lite bevegelse og for mye mat. Mange har ikke tid, men vil likevel ha hund, sier Jæger.

Toppidrettshund

Hos hennes kollega Adrian Fosse, som er fysioterapeut på dyreklinikken, har politihunden Aron (3) havnet på vanntredemøllen.

— Vi kaller alle dyrene våre pasienter, men Aron er slett ikke syk. Han er som en toppidrettsutøver og er vant til mye fysisk og eksplosiv trening. Her er han for å få ytterligere trening, avspenning og uttøyning, sier Fosse.

Det er Arons første tur på vanntredemøllen. I løpet av noen sekunder finner han rytmen i det ukjente karet, som rask fylles med temperert vann. Tempoet økes, og den belgiske fårehunden har ingen problemer med å henge med.

Ofte hos veterinær

— Terskelen for å gå til veterinær har gått betydelig ned, sier Tor Kvinge, som er medeier og daglig leder av dyreklinikken PetVett Bergen.

— For noen år siden kunne en hundeeier vente i tre til fem dager med å komme med en hund med diaré. Nå er de her allerede etter ett døgn, sier Kvinge.

— De fleste hundeeiere kommer en gang i året for vaksiner. Noen hunderaser har imidlertid så mange problemer at de kommer flere ganger i året. Da bør de ha forsikringer som dekker minst 30.000 kroner, sier Kvinge.

Lever lengre

— Rundt 35 prosent av norske hunder og kanskje to prosent av kattene er nå forsikret. Veterinærforsikringene til hunder dekker gjerne 30.000 eller 45.000 kroner i året, og koster mellom 1000 og 4000 kroner, avhengig av rase og hvilken egenandel man velger, sier Christian Geelmuyden. Han er pressetalsmann hos svenskeide Agria dyreforsikring, som har rundt 60 prosent av det norske markedet.

— Selv om det er billigere å ha katt enn hund, har viljen til å bruke penger på katt blitt veldig mye større enn før. Det er her vi har den største veksten nå.

Geelmuyden viser til at veterinærbransjen utvikler seg veldig fort, og tunge kirurgiske inngrep koster mye penger. Resultatet av alt dette er at kjæledyrene lever lengre enn tidligere.

Hundepsykologer

Foruten rent medisinsk inngrep - og rehabilitering - tilbyr de store dyreklinikkene også tannbehandling og dyrepsykologer.

— Vi er raskt ute og anbefaler hundepsykolog eller hundetrener til hunder med aggressiv eller engstelig atferd. Dette er blitt et stort område, sier Kvinge.

Et enda større og bortimot grenseløst område, er alt utstyret dyreeiere kan boltre seg i. Her setter ikke engang fantasien grenser.

— Men selv de mest nøkterne er opptatt av å sikre hunden i bilen. Da går det fort 5000 kroner til et spesialbur, sier Arild Frafjord.

Felleskjøpet selger også utstyr til kjæledyr, men er ikke blant de store på dette området.

I stedet for barn

Veksten i hundehold er først og fremst et urbant fenomen, mener Kvinge.

— For tyve år siden veide de fleste hunder mer enn 20 kilo. Nå har de fleste av våre kunder hunder på under 10 kilo. Små hunder som passer bedre inn i små leiligheter i byene, sier Kvinge.

Jannicke Jæger tror ikke det er tilfeldig at hunder og katter behandles mer og mer som barn.

— Par som ikke har fått barn, har gjerne hund eller katt. Og par som har barn, skaffer seg gjerne kjæledyr når ungene flytter hjemmefra, sier Jæger.

LYDIG BISK: Politihunden Aron (3) debuterer på tredemøllen, men trør vannet som om det var daglig kost. En halvtime på vanntredemøllen tilsvarer en fire timers treningstur på fjellet for den belgiske fårehunden.
RUNE NIELSEN