Det canadiske gruveselskapet Nautilus Minerals har planene klare og fått alle tillatelser til en omfattende gullfangst på bunnen 1600 meter under overflaten ved Papua New Guinea i Stillehavet. Her skal det ifølge geoportalen.no være påvist utrolige 226 gram gull per tonn, en gullgruve på land er lønnsom ved to-tre gram pr tonn.

I Norge er både forskningsmiljøene og gruveindustrien interessert i å gjøre det samme. Denne uken møttes landets fremste ekspertise på marin geologi og -teknologi i Trondheim. Her skal de sammen med utenlandske interessenter diskutere muligheten for mineralutvinning i våre farvann.

— Vi ønsker å se på mulige mineralforekomster i Atlanterhavet. Vi vil drøfte teknologiske muligheter og miljøutfordringer knyttet til slike grensesprengende prosjekter, sa avdelingsdirektør Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse, NGU før møtet.

NGU og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, NTNU, er vertskap for arbeidsmøtet. I tillegg til representanter fra industri og forskning, har møtet skapt politisk interesse. Flere land i Stillehavet er representert, havministerier fra Island, Russland og Portugal, samt det norske Utenriksdepartementet.

I 2014 starter Nautilus Minerals sin spesielle gullgruve på havbunnen, året etter vil det britiske selskapet Neptun Minerals være klare til oppstart. Begge har sikret seg enorme leteområder, der foreløpige undersøkelser viser rike malmforekomster, blant annet med gull, kobber, sølv, sink og bly.

Også Kina tar sikte på kommersiell gruvedrift på havbunnen innen 2030. Cook Islands i Stillehavet vurderer å hente opp såkalte noduler med metaller fra 4500-5000 meters havdyp innenfor sin utvidete økonomiske sone. I New Zealand, som har et samlet havareal på mer enn seks millioner kvadratkilometer, er det gjennomført undersøkelser langs Kermadacryggen, og nordover til Macauley- og Raouløyene.

På offisielt hold i EU er det tatt til orde for at europeiske forskningsmiljø og industri nå også må gå i dybden for å finne metaller industrien behøver.

Konsernsjef David Heydon i Nautilus Minerals er optimistisk, og mener gruver på havets bunn blir det største fremskrittet for gruvedriften på 50 år. Han viser til at konsentrasjonen av interessante metaller er store, og at selskapet om kort tid får levert nødvendig materiell.

Driften skal fjernstyres fra et spesialfartøy på overflaten. På havbunnen vil beltekjøretøyer samle løsmasser og stein, og dette blir pumpet eller heist opp til fartøyet. Man vurderer også ”gruvelandsbyer” på havbunnen, der arbeidere skal oppholde seg over lengre tid, men det er foreløpig kun på planstadiet.

De mest interessante funn er gjort i vulkanske områder, der jordskorpens planer møtes. Her presses svært varmt vann opp av det geologer kaller skorsteiner, mineraler er oppløst i vannet som har vært via smeltende metall i jordens indre.

Slike geologiske fenomener skal være oppdaget nord for Jan Mayen, samt i et område ved Svalbard. Oljedirektoratet og oljeindustrien i Norge sitter på mye seismiske data fra de norske havområdene, der de mener det er interessante mineraler også dypt nede i havbunnen. Det er påvist såkalte noduler, metallklumper, på havbunnen nord i Atlanterhavet .

Under arbeidsmøtet i Trondheim på NTNU ble det presentert et nytt forskningsprosjekt på marine mineralressurser i samarbeid med industripartnere.

  • Vi vet at det finnes mineralforekomster blant annet langs den midtatlantiske ryggen mellom Norge og Grønland. Forskere fra Universitetet i Bergen har påvist interessante mineraler i det som er blitt kalt Lokeslottet, som ligger på 2300 meters dyp 300 kilometer vest av Bjørnøya. Samtidig har Oljedirektoratet på sin side samlet inn spennende prøver langs Jan Mayen-ryggen, men kunnskapen er mangelfull, sier Tom Heldal i NGU.

Også Kina tar sikte på kommersiell gruvedrift på havbunnen innen 2030. Cook Islands i Stillehavet vurderer å hente opp såkalte noduler med metaller fra 4500-5000 meters havdyp innenfor sin utvidete økonomiske sone. I New Zealand, som har et samlet havareal på mer enn seks millioner kvadratkilometer, er det gjennomført undersøkelser langs Kermadacryggen, og nordover til Macauley- og Raouløyene.

På offisielt hold i EU er det tatt til orde for at europeiske forskningsmiljø og industri nå også må gå i dybden.