— Vi er overrasket over at det kommer så mange interesserte til en byggeplass. Men det viser at det er stor aksept for at dette er et viktig klimatiltak, sier administrerende direktør Tore Amundsen i Teknologisenter Mongstad (TCM).

Mens testsenteret har vært under bygging, har han tatt imot delegasjoner av politikere, vitenskapsfolk og næringslivsledere fra en rekke land. Alle er spente på hva som vil komme ut av testene når verdens største anlegg for testing og utprøving av CO2-rensing står ferdig.

Er i rute

Fra en nybygd administrasjonsbygning kan Amundsen se ut over området som i to og et halvt år har vært en byggeplass. Men nå begynner installasjonene å komme på plass.

— Vi gjør noe som ikke er gjort tidligere, og vi har møtt mange utfordringer underveis. Noe tar lengre tid, mens det andre ganger har gått bedre enn ventet. Vi følger den tidsplanen som ble lagt da byggingen startet, og vi skal begynne testingen som planlagt ved årsskiftet 2011/12, sier Amundsen.

— Vi skal rense avgasser både fra Statoils raffineri og fra gasskraftverket her på Mongstad. Det vil gi ulike typer erfaringer som kan brukes ved andre anlegg.

CO2-fangst

Teknologisenter Mongstad skal teste ut to teknologier for rensing av CO2 - eller fangst av CO2 som det gjerne kalles.

— Formålet er å skaffe kunnskap som skal gjøre våre eiere i bedre stand til å vurdere alle sider ved å bygge et fullskalaanlegg. Vi skal høste erfaringer med ulike rensemetoder og utvikle rimeligere løsninger, både for bygging og drift av slike anlegg. Den kompetansen vi utvikler, vil vi også stille til disposisjon for de som skal bygge slike anlegg andre steder i verden. Målet er at TCM skal bli et globalt kompetansesenter for CO2-rensing, sier Amundsen.

Testsenteret har en prislapp på 5,2 milliarder kroner. Hva et fullskalaanlegg vil koste, er usikkert. Det kan dreie seg om flere titall milliarder kroner. Etter planene skal politikerne i 2014 avgjøre om det skal bygges et fullskalaanlegg på Mongstad.

3.500 anlegg

Arbeidet med å utvikle CO2-rensing befinner seg på et tidlig stadium, og Amundsen er ikke i tvil om at det vil bli gjort store forbedringer som vil gjøre både bygging av anlegg og renseprosessen mer effektiv og billigere.

Det er også nødvendig for å nå målet som FNs klimapanel har satt om maksimalt 2 grader varmere klima på Jorden. For å oppnå det, må det bygges 100 fullskala CO2-renseanlegg innen 2020 og 3.500 innen 2050.

— For at det skal bli et marked der dette målet kan nås, er det nødvendig at renseteknologien blir billigere og at det blir dyrere å forurense ved at CO2-avgiftene øker eller klimakvotene blir dyrere, sier Amundsen.

Slik renses CO2

De to selskapene Aker Clean Carbon og franske Alstom bygger hvert sitt anlegg for TCM. Når testingen begynner mot slutten av året, blir det en konkurranse mellom de to om hvem som kan utvikle de beste og billigste løsningene. Den som gjør det best, kan eventuelt få kontrakt på bygging av et fullskalaanlegg.

Begge selskapene renser CO2 ved hjelp av kjemikalier. Aker Clean Carbon bruker kjemikaliet amin mens franske Alstom bruker kjølt ammoniakk. Renseprosessen foregår ved at avgass fra anleggene bindes til kjemikaliene.

Fra raffineriet og kraftverket ledes avgassen i rør til det som kalles et absorbasjonstårn. Med en høyde på 65 meter dominerer tårnet til Aker Clean Carbon testområdet.

Underveis til tårnet kjøles rørene med vann. Inne i tårnet tilsettes kjemikalier som binder seg til CO2. Gassen fra raffineriet inneholder 13 prosent CO2. Om lag 90 prosent av dette fanges. Etter at CO2 er tatt ut, slippes den rensede gassen ut.

Blandingen av CO2 og kjemikalier «kokes» med damp, kjemikaliene skilles ut og under høyt trykk blir CO2-gassen flytende. Neste steg i prosessen blir deretter å lagre flytende CO2. Det kan blant annet skje i porøse sandsteinslag dypt ned i jorden eller under havbunnen.

Har du tro på det som skjer på Mongstad?

Hommedal, Marit