Når Norges Bank setter opp renten, shopper folk mindre. Finanstilsynet frykter at høy gjeld kan gi dårlige tider og økt ledighet.

Finanstilsynets sjef, Morten Baltzersen, viser hvordan det kan gå med norske husholdningers gjeld hvis renten øker med «beskjedne» 2,3 prosentenheter fra i fjor til 2013:

Antall husholdninger med rentebelastning over 20 prosent av disponibel inntekt vil stige fra 170 000 til rundt 450 000 i 2013. Det er hver femte husholdning.Antallet med rentebelastning over 30 prosent av disponibel inntekt vil stige fra 50 000 til 180 000. Det er 8 prosent av husholdningene.

Med mange års svært god inntektsvekst er det mange kroner å ta av når renten går opp. De aller flest tåler en støyt. Det tror også tilsynet

- Så vil mange si at dette vil norsk husholdninger klare. Svaret på det er heldigvis at det er riktig. Men de som klarer seg, må stramme kraftig inn på andre utgifter, sier Baltzersen.

Ser seg tilbake

Så ser han 20 år tilbake i tid for å høste erfaringer for de kommende årene.

- Lærdommen fra slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var at husholdningene hadde fått store lån, og mange fikk problemer med å betjene dem, selv om de aller, aller fleste klarte det. Så måtte husholdningene stramme kraftig inn på forbruket sitt. Det rammet norsk næringsliv på bred basis. Det førte til fallende eiendomspriser, lavere inntjening i næringslivet og store tap på næringslån, sier Baltzersen.

I går la han frem tilsynets årsmelding for 2011.

I dag er det rentemøte i Norges Bank, og det er ventet uendret styringsrente. I desember gjorde Norges Bank det motsatt av det tilsynet analyserer, og satte styringsrenten ned med 0,5 prosentenheter.

I oktober i fjor varslet banken at styringsrenten i 2013 i gjennomsnitt vil ligge omtrent 0,75 prosentenheter høyere enn i 2011. Den vil øke med 1,75 prosentenheter fra utgangen av 2011 til utgangen av 2014, gitt en rekke forutsetninger.

Alt dette er mye mindre økning enn tilsynet forutsetter, men renten folk betaler kan i tillegg øke som følge av ny finansuro.

Med åpne øyne

Spørsmålet blir om det er logisk med en økende rente som til slutt gir dårlige tider for næringslivet? Finanstilsynets styreleder, Endre Skjørestad, svarer med å vise til at Norge nå har et rentenivå de aller flest mener skal opp.

-  Da er det vår plikt å ta høyde for deti våre analyser. Andre faktorer som også vil komme sammen med høyere rente er det vanskelig å ha en sikker formening om.

- Men når dårlige tider viser seg, er det vel mulig å sette ned renten igjen?

- Andre får kommentere om det er det som skjer. Vi må i alle fall se på den risikoen som ligger i at vi har stor gjeldsoppbygging i et regime med lav rente, sier Skjørestad.

Tilsynet prøver også å bremse gjeldsveksten gjennom de nye retningslinjene for boliglån. De sier blant annet at bankene skal kreve 15 prosent egenkapital. Baltzersen sier han «forventer» at retningslinjene blir fulgt, og han lover å følge nøye med.