— Denne fleksibiliteten ble valgt bort av organisasjonene til de offentlig ansatte da vi forhandlet om pensjonsforliket i 2009. Dersom de nå finner ut at dette var forhastet, og vil gå en ny runde, er ikke døren lukket. Men de kan ikke regne med å få både i pose og sekk, sier statsminister Jens Stoltenberg til NTB.

Han mener at den nye pensjonsordningen er den viktigste velferdsreformen på mange tiår, og at den gir klart mye bedre forutsigbarhet og rettferdighet enn dagens ordning.

— Alle inntekt og alle år i arbeidslivet teller med. Jo lenger du har jobbet, desto mer får du. Dette er ikke minst en fordel for dem med lav lønn og deltid. De ender i dag som regel som minstepensjonister, men vil i det nye systemet nesten alltid få tilleggspensjon, sier statsministeren.

Han kaller reformen en valgfrihetsreform. Den enkelte velger selv dosen av lønn og pensjon, vel å merke i privat sektor. Disse godene får ikke de mange hundre tusen ansatte i stat og kommune rundt om i landet.

Svakhet

Stoltenberg erkjenner at det er en klar svakhet i pensjonsordningen at offentlig ansatte er på en annen kurs enn dem i privat sektor, men sier dette var noe de selv gikk inn for.

— Vi tilbød organisasjonene i offentlig sektor samme ordning som i privat, men de ville ikke ha den modellen. De ønsket å videreføre den ordningen som er i dag, og den kjennetegnes jo ved at det må være omfattende avkortingsregler. De ville ha full pensjonsopptjening etter 30 år og da får du ikke mer ved å stå ekstra i jobb. Og da kan du heller ikke sjonglere fritt mellom pensjon og lønn. Den fleksibiliteten sa de nei takk til, sier han.

Kjernen i den nye ordningen er at den enkelte arbeidstaker opparbeider seg sin egen «konto» eller «pensjonsformue», så den enkelte selv kan påvirke om det skal tas ut høye beløp over få år eller et lavere beløp over mange år.

— Avgangstidspunkt, altså når den enkelte slutter i arbeidslivet, og pensjonstidspunkt, når «kontoen» begynner å tappes, er to forskjellige ting. Dette er en helt ny tanke, som nok krever tilvending. Men alle som er i aktuell alder, har fått brev om dette, sier Stoltenberg.

Mange eldre som vil «stå i jobb», som det heter, opplever at arbeidsmarkedet ikke vil ha dem. Statsministeren innrømmer at dette er en side av arbeidslivet som ikke virker i alle bransjer, og som hemmer reformen.

Krise

Stoltenberg er ikke overrasket over omfanget av den statsgjeldskrisen som nå skyller over EU. Tallene viste at noe måtte skje.

— Norge har dobbelt interesse av at EU står av denne krisen. Vi eier en del av gjelden gjennom statsobligasjoner, som er gjeldspapirer. Klarer ikke EU-landene å betale sin gjeld, blir vi rammet. Dessuten er EU vår viktigste handelspartner, sier statsministeren

Han legger til at norske banker er svært solide og at det ikke er noen grunn til å spekulere i deres evne til å håndtere en dramatisk utvikling, selv om altså statsgjelden truer stadig flere banker rundt om i Europa, og debatten går om hvorvidt bankene må ta sin del av tapene når stater ikke kan innfri.

— Norge har bedre muligheter enn andre land, men det er fullt mulig å ødelegge økonomien, selv med oljeinntekter. Det er det flere eksempler på helt siden 1980-tallet. Jeg vil derfor advare mot den lettsindighet som ligger i det at mange tror lav rente og orden i økonomien kommer av seg selv. Det er feil. All rikdom må forvaltes godt, sier statsministeren.

Som normalt

Stoltenberg synes ikke våren virker spesielt tung, selv om både hardangermaster, sykehusstrid, datalagringsdirektiv, rovviltpolitikk og et Sp under etterforskning av Økokrim hver for seg er alvorlige nok.

— Nei, jeg synes ikke dette skiller seg spesielt ut. Det er et forholdsvis normalt antall vanskelige saker. Sånn er jo politikken. Det er de krevende sakene som får oppmerksomhet, og som vi må bruke tid på, sier han.

Høyre er har en unik posisjon under behandlingen av det omstridte datalagringsdirektivet. Nærmest for første gang siden flertallsregjeringen tiltrådte i 2005, kan partiet utøve reell makt i Stortinget.

Stoltenberg trår varsomt og tar ikke Høyres støtte for gitt. Han er beredt til å forhandle og justere regjeringens forslag. Foreløpig kan han ikke mer enn avvente den interne tautrekkingen i Høyre, der tilhengere og motstandere strides.

— Men pliktig lagring av trafikkdata er kjernen. I det øyeblikk Høyre er villig til å diskutere, ikke om direktivet skal innlemmes, men hvordan det skal gjøres, så er vi er godt stykke på vei, sier Stoltenberg.

Om utsikten til gjenvalg i 2013 sier han det kanskje er «unorsk» med tre like flertallsregjeringer etter hverandre, men ingen umulighet. (©NTB)