Personer som er i Norge på et midlertidig opphold, drar med seg stadig større gjeld og inkassosaker når de flytter ut av landet igjen.

Over 1100 av dem som meldte flytting ut av Norge i fjor hadde betalingsanmerkninger, og den samlede, rettslige inkassogjelden for utvandrede er nå oppe i 1,3 milliarder kroner. Tallet er tre ganger så høyt som det var for fem år siden.

Økende tendens

— Vi registrerer at det er en økende tendens til at personer kommer til Norge for å få kreditt og lån, og deretter forlater landet uten å oppgi ny adresse. Barrièren for dette kan være relativ lav dersom man ikke har noen direkte tilhørighet til Norge, sier salgsdirektør Tina Sandnes Rellsve i kredittopplysningsselskapet Experian Norway.

Selskapet har analysert betalingsanmerkninger som er registrert på personer som har flyttet ut av Norge de siste årene. I 2006 var det 386 personer med betalingsanmerkninger - og med en total inkassogjeld på ca. 40 millioner kroner - som flyttet fra Norge.

I fjor hadde antallet økt til nesten det tredoblede, og inkassogjelden de etterlot seg var til sammen ca. 200 millioner. Hva er årsaken?

— Dette er en periode hvor kreditorer har tatt mye større risiko enn tidligere, samtidig som arbeidsinnvandringen har økt betydelig grunnet økonomiske oppgangstider i Norge, svarer Sandnes Rellsve.

500 saker i Irak

Også avdelingsdirektør Rune Ohlgren i Lindorff International beskriver det som et økende problem. Selskapet har flere tusen inkassosaker på personer som har forlatt Norge etter midlertidig opphold. Få av dem har hatt jobb her eller har vært her lenge nok til å ha opparbeidet seg rettigheter eller verdier her i Norge.

— I mange tilfeller vet vi ikke annet enn at de har reist fra Norge, trolig til hjemlandet. Der kan det være svært vanskelig å spore dem opp, forteller Ohlgren.

Han nevner Irak som et eksempel. Inkassoselskapet har i dag over 500 saker mot personer som de antar oppholder seg i Irak. De skylder norske kreditorer i snitt ca. 43 000 kroner - til sammen 15 millioner kroner.

— Mange av sakene ser vi er mot personer som meget sannsynlig har vært asylsøkere, har fått opprettet konto og greid å overtrekke konto, skaffe seg kreditt eller fått lån.

Avslørende tall

Det er spesielt ett tall som gjør at det er grunn til å tro at deler av gjeldsflukten kan skyldes en bevisst strategi fra skyldnerne. En økende andel av dem som forlater landet med betalingsanmerkninger har hatt et midlertidig personnummer - et såkalt D-nummer - før de har fått et permanent personnummer i Norge.

Et slikt nummer gis til personer som skal jobbe eller oppholde seg i Norge i mindre enn seks måneder. Én av fire som utvandret fra Norge med betalingsanmerkninger mellom 2008 og 2010 hadde D-nummer - for åtte år siden var andelen én av ti.

Banker og låneinstitusjoner gir normalt ikke lån og kreditt til personer med midlertidige numre, men dette endrer seg med en gang de har vært i landet i seks måneder og fått et permanent personnummer.

Advarer mot å fjerne D-nummer

Ordningen med å utstede midlertidige personnumre til innvandrere er blitt foreslått fjernet. Dette advarer kredittopplysningsselskapet Experian sterkt mot.

— Fjerning av D-nummer kan skape en eksplosjon av tap for kredittgivere. Ved at samtlige innflyttere automatisk får utdelt fødsels- og personnummer betyr det at hver person er kredittverdig inntil det motsatte er bevist. Dette medfører at bedrifter må være enda mer påpasselige enn tidligere med hvordan de gjennomfører kredittvurdering av kredittsøkere, sier Tina Sandnes Rellsve i Experian.

Nordmenn skylder fortsatt mest

Selv om stadig flere betalingsanmerkninger kan knyttes til personer som har hatt midlertidig opphold i Norge, er det fortsatt klart flest etniske nordmenn blant skyldnere i utlandet med inkassogjeld.

— Disse fordeler seg på ca. 145 land, forteller avdelingsdirektør Rune Ohlgren i Lindorff International. Sverige, Danmark, Spania og Thailand er blant landene med flest saker.

— Et land som har en forholdsvis stor og økende andel, er Thailand. Vi har nå ca. 600 saker mot personer i Thailand. 90 prosent av sakene er mot menn.