Oslo vokser seg stadig tettere, og lengselen etter det grønne vokser i takt med byen. Da 100 hageflekker på fem kvadratmeter i Bjørvika skulle deles ut i begynnelsen av mai, søkte 3790 osloborgere om å få en grønn flekk.

For å få plass i en av byens fem kolonihager må man vente i årevis. Men ingen av delene må til for å stimulere grønne fingre. Det holder med en balkongkasse eller en gammel skolesekk, for det er nesten bare fantasien som setter grenser for grønne bydrømmer.

Våkn opp!

Utenfor

har det dukket opp en liten parsellhage. Den er en av flere utstillingsvinduer som skal glede og inspirere folk til å tenke grønt i hverdagen, og få fart på jungeltelegrafen for å spre det grønne budskapet til prosjektet MAJOBO (Mat og jord, der du bor).

– Vi vil vekke folk og bokstavelig talt få dem til å stikke fingeren i jorden, sier Marianne Leisner, sivilagronom og en del av Gaia Agenda, et nettverk av fagfolk, organisasjoner og privatpersoner som vil gjøre verden bærekraftig.

– Vi ønsker å sette fokus på bærekraft, kortreist og økologisk mat. Økologisk og kortreist mat er viktig, fordi maten vi spiser har en overraskende stor del av klimaregnskapet. Vi er sinker på dette feltet i Norge, i mange andre storbyer foregår dette i stor skala.Vi har 250 påmeldte så langt, fra Nord-Troms i nord til Lista i sør. Målet er 1000 prosjekter. Med MAJOBO vil vi skape et nettverk mellom folk som dyrker økologisk og få folk til å velge økologiske produkter når de handler.

– Noen påstår at økologisk mat inneholder like mye giftstoffer som annen mat?

– Økologiske produkter har oftest et langt større spekter av mineraler og vitaminer, for naturgjødsel har mye mer av dette. Dyrker du ved E18 i midtrabatten, er det mulig det er like mye gift i den som et konvensjonelt dyrket produkt. Det vil være store, lokale forskjeller i forurensningen, som jo finnes både i luften og i jorden. Det er viktig å vaske det som dyrkes godt før man spiser det.Men selve logistikken bak er vesentlig.

Kongelig gjødsel

I den lille parsellen er det gjødslet med kompost fra Kongsgården på Bygdøy – som drives økologisk. Kongelig og kortreist gjødsel, bedre blir det knapt. Faktisk så er alle byens grøntområder miljøvennlig drevet.

– Vi syns dette prosjektet var så interessant og sammenfallende med våre mål at vi ville støtte dette, sier Ann-Mari Nylund, sjefarkitekt i Bymiljøetaten.

Vi har hatt som krav i mange år at driften av park— og friområdene skal være miljøvennlig, uten kjemiske gjødnings eller sprøytemidler.

– Vi har også ganske lange tradisjoner med å involvere barn og unge i forskjellige planteprosjekter. Vi vil vise barn hvordan maten blir til, og opptrette gleden ved å bearbeide jorden, slik at de forhåpentlig som voksne vil sette enda mer pris på jorden enn det vi gjør i dag. Det er vanskelig å lære en gammel hund å sitte, men med hvalper går det an, smiler Nylund.Bymiljøetaten etablerer hager som dette rundt i byen med planter som kan spises eller produserer noe som kan spises. Det skjer i samarbeid med lokale barnehager; på St. Hanshaugen, i Torshovdalen og i Tøyen kulturpark.

– Det er mye på gang nå for å få opp dyrkingsgleden. Vi skal lage en kjøkkenhage på Alnataket i Groruddalen. Den er ganske stor, opptil et mål. Der blir det bier, en villeng, kjøkkenhage og frukttrær!

Den lille forskjellen

Poenget med MAJOBO-prosjektet er ikke å gjøre alle Oslos innbyggere selvforsynte. Mest handler det om bevisstgjøring.– Ganske små ting kan monne, sier Leisner.

Rundt 50 prosent av miljøbelastningen fra et menneske kommer fra maten. Eplet du spiser har kanskje reist halve jorden rundt. Produksjon av kunstgjødsel er svært energikrevende, hele maskinparken som skal til for å dyrke, alt som kastes og all jord som ødelegges av den type drift. Faktisk monner det veldig mye å dyrke litt der man bor. Jeg vil oppfordre til å dyrke i kasser, spa opp plenen og dyrk mat, plant frukttrær fremfor prydtrær. Plant nytteplanter fremfor prydplanter.

– Så hva skal jeg putte i min balkongkasse?

– Kanskje litt plukksalat, persille og gressløk, det er lett å dyrke. Husk at plantene du kjøper i butikken er dekket av plastikk og står i plastpotte, så du sparer miljøet for både emballasje og transport. Og da er du faktisk i gang og kan melde deg på MAJOBO-prosjektet!

Leiners tips til balkongdyrking:

Dyrk gjerne på veggene – da tar du ikke verdifull oppholdsplass: sukkerterter, klatrende bønner, tomater, agurker.

Dyrk planter som gir mye igjen over en lang periode på liten plass: persille, gressløk, plukksalat, merian, salvier, mynter.

Bruk gjenbruksprinsippet ved å dyrke i emballasje, bager, kofferter o.l. som er ødelagt til sin opprinnelige oppgave, men brukbart til å dyrke i. Husk drenering, dvs. huller i bunnen slik at vannet kan renne ut.

Prøv å etablere en komposteringsprosess på verandaen eller i bakgården, eller hos venner eller kjente. Da kan du oppleve at alt avfallet fra balkongen blir humus til ny balkongdyring året etter – og du har faktisk etablert et lite kretsløp!

Seminar på DogA 30. august hvor profilerte folk fra inn— og utland informerer og inspirerer.