Den sterke kronen presser ned prisvekten. Dermed trengs det lavere lønnstillegg for å øke kjøpekraften.

Kronen styrker seg inn mot vårens lønnsoppgjør. Bare fra januar til februar styrket den seg med nesten 2 prosent, regnet mot valutaene i Norges import. I Norges Banks tallrekker tilbake til august 1989 har den vært sterkere bare i fem måneder.

Kronen har styrket seg lenge. Aftenposten skrev 7. februar at den i fjor satt styrkerekord for andre året på rad, regnet som årsgjennomsnitt.

Sterkere krone bidrar til lavere prisvekst ved at importen blir billigere. Ved inngangen til vårens lønnsoppgjør legger LO, NHO og de andre partene til grunn at prisveksten blir bare 1,25 prosent i år. Det har de skrevet under på i den ferske rapporten fra Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).

TBU lager tallgrunnlaget for lønnsoppgjøret. Det blir ledet fra Statistisk sentralbyrå (SSB), og har medlemmer fra organisasjonene i arbeidslivet, tre departementer og SSB.

Partenes anslag er halvparten av Norges Banks mål på 2,5 prosent prisvekst. Anslaget får store konsekvenser: Lave prisforventninger gir lave lønnstillegg.

Seniorøkonom Kyrre Aamdal i meglerhuset DNB Markets sier partene formelt sett forhandler om lønnstillegg i kroner og øre. Det er kronetilleggene som står i avtalene som underskrives.

– Men når kravene utformes legger man forventet prisvekst til grunn. Sånn sett forhandler partene om tillegg i reallønnen, sier han.

Begrepene «uendret kjøpekraft» og «bedret kjøpekraft» er uttrykk for at det er reallønnen som teller. Veksten i reallønnen er definert som lønnstillegget i løpende kroner minus prisveksten.

Fredag i neste uke overleverer Fellesforbundet sine krav til motparten Norsk Industri.

Kronekurs virker på lønn

Gjennom virkningen på prisveksten kan dermed den sterke kronekursen gi lave tillegg i vårens lønnsoppgjør.

– Kronekursen betyr mye for prisveksten i Norge. Valutakursen betyr mer i Norge enn i flere andre land, sier Aamdal.

Han sier det tar tid før endret kronekurs virker på prisveksten.

– Men partene tar høyde for dette når de fastsetter anslagene for prisveksten i TBU, sier han. Aamdal sier 6–12 måneder som gjennomslagstid fra kronestyrking til priser er typisk for forbruksvarer. Den sterke kronekursen hittil i vinter kan dermed gi bidrag til lav prisvekst i andre halvår i år. Sterk krone i fjor virker på prisveksten nå i vinter.

God bom for LO

Sett fra lønnstagernes side ble oppgjøret i fjor mye bedre en antatt på forhånd:

  • Før oppgjøret trodde partene at prisveksten i 2011 skulle bli om lag 2 prosent. De forhandlet på grunnlag av denne forventningen.
  • Lønnsveksten ble 4,3 prosent etter store og små forhandlinger.
  • Prisveksten ble 1,2 prosent, som var mye lavere enn forventningen. Fasit: Det som kunne blitt en reallønnsvekst på drøyt 2 prosent ble heller en vekst på litt over 3 prosent.

– Fall i elprisene, sterkere krone og lavere prisvekst på mat enn vi ventet, gjorde at vi undervurderte prisveksten i 2011 mer enn vanlig, sier TBU-leder Ådne Cappelen.

Foran vårens oppgjør har partene lagt seg mye lavere på forventet prisvekst. Rommet for at prisveksten overrasker på nedsiden er mye lavere.

Olsen med mange mål

2011-utfallet viser at usikkerhet om den fremtidige prisveksten gir et usikkert utfall av lønnsoppgjøret. Norges Bank har fått i oppgave å holde prisveksten nær 2,5 prosent over tid. Dette målet er nevnt bare én gang i den ferske rapporten fra TBU.

– Slik Norges Bank tolker prismålet, skal det gjelde på lang sikt. Slik sett spiller prismålet mindre rolle for utviklingen på kort sikt, sier Cappelen om arbeidet med anslagene i TBU.

Ett av formålene med å ha et tallfestet mål for prisveksten er at det skal forankre lønnsforhandlingene, redusere usikkerheten og gi en mer stabil utvikling i jobber og produksjon over tid. Spørsmålet er bare hvor fast ankeret er festet inne på styrerommet i Norges Bank? Sentralbanksjef Øystein Olsen er nemlig opptatt av flere mål enn 2,5 prosent prisvekst, særlig på kort sikt.

Olsens plan

I årstalen 16. februar gikk Olsen langt i å si at prisveksten kan få seile sin egen sjø en stund. Enda lavere renter for å få fart i prisvekten vil «kunne føre til en ytterligere svekkelse av konkurranseevnen». Han vil unngå å svekke industrien, derfor kutter han trolig ikke renten mer, og derfor konkluderer han med at det trolig «vil ta flere år før inflasjonen er tilbake på målet».

På shopping med hard valuta

København

Nordmenn på shopping i Danmark jubler over sterk norsk krone. For første gang på ni år opplever de at den norske kronen er mer verdt enn den danske.

De to norske kvinnene rusler med et tilfreds smil på handletur midt i København. Det er ikke bare den varme ettermiddagssolen som gjør dem glade, eller det faktum at de har en hel helg hvor de bare skal kose seg i Kongens by.

Nei, i bæreposene ligger vesker, gaver og andre varer som Bente Akre og Ann-Kristin Halvorsen har kjøpt inn til lønnsom kurs:

Den hete norske kronen gjør at damene nå får hundre danske for hundre norske, ikke siden 2003 har kronen til de norske «fjeldaperne» vært like mye verd som den danske.

Mens de sparsomme reaksjonene i dansk presse advarer mot Norges svekkede konkurranseevne, har de to Elverum-kvinnene en mer personlig og praktisk tilnærming til situasjonen:

– Er det ikke flott? Nå kommer denne familiefrie helgen vår til å bli enda rimeligere enn før. Om det får oss til å handle mer enn planlagt? Tja, vi får se, sier de to lurt.

Traff godt

Alarmen gikk rett før helgen, da inntraff det faktum at den norske kronen ikke bare styrket seg i forhold til den danske. Nå hadde den feberhete norske kronen også passert den danske i verdi og torsdag og fredag var Norges Banks offisielle kurs på 100 danske kroner 99.84 norske og fredag 99.81 norske. Sånt blir man i godt humør av, når man er på handletur i Danmark:

– Vi hadde jo reist til København uansett kronekurs siden denne turen var en julegave, men det er artig at vi kommer hit på et tidspunkt der vi får mer for våre penger enn på nesten 10 år, stråler de to. De hadde en viss anelse på forhånd:

– Jeg er jo gift med en banksjef, avslører Ann-Kristin.

kem@aftenposten.no