100-milliarderslånet til Spania og landets banker løftet stemningen kraftig i markedene i går, helt frem til lunsj.

Så pekte pilene bratt i gal retning. Både spanske og italienske renter skjøt i været, til tross for at eurolandene helgen tilbød spanjolene lån på inntil 100 milliarder euro (750 mrd. kr) slik at de kan berge sine vaklende banker.

Selv om pengene går til bankene, er det staten som må ta opp lånet. Om Spania låner hele det lovede beløpet, vil statsgjelden trolig stige til rundt 90 prosent av landets årlige verdiskapning ved utgangen av året. I fjor var gjelden rundt 68,5 prosent.

Usikkerheten vokser

Presset øker på Italia etter at Spania har fått løfte om kriselånet til sine tapsutsatte banker.

Renten på tiårige italienske statslån (statsobligasjoner) steg til over 6 prosent, som blir vurdert som en kritisk grense, før den falt litt tilbake.

Usikkerheten om finansieringen av kriselånet til spanske banker forplantet seg over Atlanteren. Amerikanske børser falt like etter åpningen i går ettermiddag (norsk tid).

Både spanske banker og valget i Hellas søndag sørger for at uroen i finansmarkedene fortsetter.

Akutt krise

Spania erkjente i forrige uke store problemer med å skaffe finansiering på egen hånd. Derfor måtte eurolandene stille opp for å unngå en akutt krise.

Spania følger dermed i sporene etter Hellas, Portugal og Irland, som allerede har fått krisehjelp fra EU og Det internasjonale pengefondet (IMF).

EU-toppene forsøkte likevel i helgen å forklare at dette er en mer målrettet og begrenset bankpakke.

- Den gode nyheten er at vi har fått noe på plass, et løfte om 100 milliarder euro for å sikre de spanske bankene. Den dårlige nyheten er at dette var nødvendig, sier Handelsbankens sjeføkonom Knut Anton Mork.

Kortvarig glede

I likhet med reaksjonene på de andre krisepakkene gjennom den nå to år gamle eurokrisen, så gleden i finansmarkedene ut til å bli meget kortvarig.

Etter at den første jubelen hadde stilnet, hoppet renten på spanske tiårige statsobligasjoner opp 0,4 prosentpoeng til 6,43 prosent på få timer.

- Det er igjen et spørsmål om dette er stort nok til å dekke alle problemene i Spania, eller om det er toppen av isfjellet. Det vi har sett i de andre landene, særlig i Hellas, er at det viser seg å være adskillig mer problemer enn først antatt. Vi har også sett i andre land at budsjettinnstramninger har tæret så mye på økonomien at skatteøkninger og utgiftskutt ikke hjalp fordi skatteinngangen sviktet, sier Mork.

Bak i køen

Kredittanalytiker Pål Ringholm i Swedbank First Securities tror private långiveres frykt for å havne bak i køen ved et eventuelt spansk mislighold, forsterket renteoppgangen i går. Da Hellas fikk nedskrevet sin gjeld i mars, var det utelukkende private långivere som måtte ta tap, mens eurolandene, Den europeiske sentralbanken (ESB) og IMF slapp unna.

Spania har i det siste vaklet videre i en runddans med bankene: Spania er nesten utelukket fra de internasjonale kapitalmarkedene, men selger heller statsobligasjoner til sine egne banker, som så bruker statsobligasjonene som sikkerhet for lån i eurolandenes sentralbank (ESB).

«Voodooøkonomi»

- Den spanske staten redder spanske banker, og spanske banker redder den spanske staten, sier økonomen Joseph Stiglitz i et intervju med Reuters.

- Det er voodooøkonomi. Det virker ikke, og det kommer heller ikke til å virke, konkluderer han.

Samtidig strømmer pengene stadig fortere ut av spanske banker og inn til sikrere havner utenlands.

De siste offentliggjorte tallene viste at kapitalflukten fra landet var på 66 milliarder euro (500 mrd. kr) ved utgangen av mars, ifølge Spanias egen sentralbank.

Bakom lurer grekerne

Med den spanske redningspakken på bordet, rettes øynene igjen mot Athen og Hellas.

Der kjemper det venstreorienterte protestpartiet Syriza en jevn kamp med det konservative Nytt Demokrati om å bli valgvinner og få de 50 bonusplassene i nasjonalforsamlingen etter valget 17. juni. En Syriza-seier kan bevege Hellas nærmere en utgang fra eurosamarbeidet.

Tapssluket er ikke tettet

Tapsutsatte spanske banker er ikke reddet, selv med et kriselån på 100 milliarder euro fra eurolandene.

Husprisene fortsetter å falle, hver fjerde spanjol er uten jobb og de økonomiske nedgangstidene har ikke nådd bunnen.

Bankene risikerer å måtte avskrive nye store utlånstap så lenge denne utviklingen fortsetter.

Ond spiral

Det amerikanske kredittvurderingsbyrået Moody’s har anslått at spanske boligpriser kan komme til å falle så mye som 52 prosent så lenge landet ikke gjenvinner den økonomiske vekstevnen.

Boligprisene har falt med 30 prosent siden de nådde toppen i desember 2007, like før eiendomskrakket som er hovedårsaken til bankkrisen.

Og de ser ikke ut til å ha nådd bunnen. Det årlige prisfallet er forsterket fra 11,5 prosent i mars til 12,5 prosent i april, viser tall fra det spanske markedsanalyseselskapet Tinsa.

Kapitalbehovet

Det internasjonal pengefondet (IMF) advarer også mot nye fremtidige utlånstap.

IMF har gjennomført stresstesting av bankene. De største bankene, som er internasjonale med virksomheter og inntekter i flere land, er ikke like sårbare for utviklingen i hjemmemarkedet som regionale banker.

I en rapport som IMF publiserte før helgen, fremgår det at de mest utsatte bankene må ha minst 40 milliarder euro (300 mrd. kr) i kapitaltilførsel for å oppfylle nye internasjonale krav om en såkalt kjernekapitaldekning (egenkapital og lånekapital) på minst 7 prosent av samlede utlån.

Kapitalbehov vil være større fordi bankene må ta høyde for ekstra kostnader ved en restrukturering av virksomheten og nye tapsavsetninger.

En sparebankkrise

Den spanske staten har de to siste årene brukt over 100 milliarder kroner på å overta syv banker som brakk ryggen under eiendomskrakket.

Spanske banker hadde utestående rundt 300 milliarder (2300 mrd. kr) i boliglån og lån til andre eiendomsprosjekter da boligboblen sprakk i 2008.

Landets tre største banker - Santander, BBVA og La Caixa-  er ikke like hardt rammet av bankkrisen som sparebankene. Det skyldes at de er internasjonale banker med virksomheter og inntekter fra flere land.

2009

  • Staten overtar den mellomstore sparebanken CCM.
  • Staten oppretter et særskilt fond (FROB) for omstilling av sparebankene. Frem til juni 2012 har FROB brukt 15 milliarder euro (110 mrd. kr) på å redde banker fra konkurs.
  • 45 små og mellomstore regionale sparebanker får statlig lån mot å slå seg sammen i et forsøk på å redusere overkapasiteten i banksektoren. 2010
  • FROB tar kontrollen med den katolske kirkes sparebank CajaSur. 2011
  • Myndighetene krever at bankene øker egenkapitalen gjennom børsnotering eller annen privat kapital.
  • Tapsutsatte banker mislykkes med å hente inn ny privat eierkapital.
  • Staten (FROB) overtar fem regionale spare— og forretningsbanker (CAM, NovaCaixaGalicia, Catalunya Caixa, Unnim og Banco de Valencia) som ikke klarer å oppfylle kravene til kapitaldekning.
  • Bankia, som er sammenslutning av syv regionale sparebanker, børsnoteres. 2012
  • Den nye konservative regjeringen pålegger bankene å avskrive 80 milliarder euro (600 mrd. kr) i utlånstap.
  • Staten overtar kontrollen med Bankia, landets fjerde største bank.
  • En full statlig overtagelse av Bankia koster 23,5 milliarder euro (180 mrd. kr). I tillegg trenger andre banker ytterligere kapitaltilførsel.
  • Eurolandene lover Spania inntil 100 milliarder euro (760 mrd. kr) i lån for å styrke egenkapitalen i de tapsutsatte banken.