Statoil mer enn tredobler forskningsbudsjettet sitt for å løse nøttene i Arktis. Selskapet mener det har lært av tabbene på Snøhvit. Samtidig viser målinger at Arktis-isen aldri har vært mindre.

I år hadde Statoil et forskningsbudsjett for Arktis på 80 millioner kroner. Neste år økes det til 250 millioner kroner, skriver Stavanger Aftenblad.

Umulig pr i dag

Mens forskere mandag konkluderte med at isen i Arktis aldri har smeltet så raskt, øker Statoil sitt boreprogram for arktiske strøk.

— Vi tror at omtrent 20 prosent av verdens uoppdagede ressurser ligger i Arktiske strøk, sier Tom Dodson, Statoils konserndirektør for leting, under en presentasjon på oljemessen ONS tirsdag.

Dodson la samtidig frem selskapets offensive boreplaner for 2013.

  • I Barentshavet skal Statoil bore totalt ni brønner neste år. Både i området rundt Skrugard og Snøhvit, men også i mer uutforskede områder som Hoop lenger nord.
  • Utenfor NewFoundland i Canada skal Statoil bore tre brønner i løpet av 2013. I tillegg skal de bore en sammen med Chevron.
  • Statoil har også arktiske områder i Russland, Vest-Grønland og i Nord-Amerika. Parallelt med boringen i disse områdene satser altså Statoil på raskt å komme inn i mindre tilgjengelige områder, der få eller ingen har vært før.

Å bore mens isen ligger på havoverflaten er i dag ikke teknisk mulig, men sterkt ønsket av oljeindustrien.

Isen gjør det dyrt

— Nå kan vi bore kun to måneder i året. Det er dyrt og lite effektivt. Målet er å få bore gjennom hele året, sier Dodson.

- Det fulle potensialet i Arktis kan bare utnyttes gjennom innovasjon og teknologiutvikling og gjennom å få ned kostnadene, sa Dodson.

Statoil bygger derfor en ny borenhet. Enheten skal kunne bore på forskjellige havdyp i arktiske områder, også i drivis.

Ansvaret for enheten ligger under konserndirektør for teknologi og utvikling, Margareth Øvrum

— Med denne satsingen i nord får mine ansatte mye å gjøre i årene fremover, sier Øvrum.

Har lært av Snøhvit

Hun sier også Statoil har lært av erfaringene med Snøhvit-feltet og byggingen av LNG-fabrikken på Melkøya utenfor Hammerfest, der klimaet kan være temmelig tøft og kaldt.

Snøhvit-utbyggingen ble forsinket og mye dyrere enn planlagt.

- Det er riktig at vi møtte utfordringer med Snøhvit. Men vi har lært, sier Margareth Øvrum og legger til:

— Det er ikke sikkert vi vil gjøre det på samme måte som sist hvis vi skal bygge en ny LNG-fabrikk på Melkøya.