Klima— og forurensningsdirektoratet (Klif) fattet i desember vedtak om kvoteplikt for mobile rigger blant annet på Troll A, Oseberg, Gullfaks, Snorrefeltet, og Hammerfest LNG, det vil si Snøhvitfeltet utenfor Finnmark. Ifølge vedtaket gjelder kvoteplikten med virkning fra 1. januar i år.

Vedtaket innebærer at feltoperatøren må kjøpe klimakvoter for å kompensere for CO2-utslipp fra mobile rigger på feltet.

Statoil argumenterer i klagebrevene til Klif med at klimakvoteloven ikke gir rettslig grunnlag for å pålegge kvoteplikt for mobile rigger.

Her blir det vist til EUs klimakvotedirektiv, og at britiske og danske myndigheter ikke anser at utslippene fra mobile rigger medfører kvoteplikt.

- Riggselskapets ansvar

Subsidiært hevder Statoil at dersom det foreligger rettslig grunnlag for kvoteplikt, må det være riggselskapet - ikke feltoperatøren - som er ansvarlig for kvoteplikten.

Argumentet for dette standpunktet er blant annet at feltoperatøren, som leier mobile rigger for en kortere periode, ikke på egen hånd kan sette i verk utslippsreduserende tiltak der de forurensende enhetene er. «Økonomisk sett vil også operatørens oppfordring til å iverksette utslippsreduserende tiltak på riggen være mindre enn riggselskapets», skriver Statoil.

- Komplisert Statoil hevder at dersom selskapet pålegges kvoteplikt for mobile rigger, vil dette utløse «en rekke kompliserte problemstillinger» som må løses i samhandling med de ulike riggselskapene. Dette gjelder forhold både av kontraktsmessig art og administrative rutiner og praksis.

Dersom norske myndigheter mener at mobile rigger bør innlemmes i det nasjonale kvotesystemet, synes det lite hensiktsmessig, lite målrettet og betydelig mer ressurskrevende å la feltoperatørene få ansvaret for dette, sammenlignet med at Klif henvender seg direkte til riggselskapene, hevder Statoil.

Konklusjonen er en oppfordring til Klif om å omgjøre vedtakene om kvoteplikt for mobile rigger.