La meg først slå fast at kameraderiet som blir avdekket i spesielt Entra— og Sandviksaken er svært uheldig og vitner om manglende dømmekraft. Derfor er det også bra at vi i Norge er tilgodesett med kritiske medier som setter søkelys på håndteringen av det statlige eierskapet og bidrar til åpenhet rundt eventuelle overtramp.

Det er viktig at både medier, partier, sivilsamfunn og folk flest stiller knallharde krav til det demokratiske eierskapet som regjeringen utøver på vegne av fellesskapet. Det er først og fremst slik vi kan sikre at de målsetningene Stortinget vedtar for eierskapet oppfylles og det er slik vi sørger for skikkelige prosesser.

Kritisk søkelys

Jeg mener at den siste tidens massive omtale av Trond Giske viser hvorfor vi ikke bare trenger å opprettholde, men utvide det statlige eierskapet. Hadde Giske vært eier eller styreleder i et privat selskap er det særdeles tvilsomt at mediene hadde satt søkelys på venneutnevnelser og annet snusk. Mest trolig ville det ikke engang bli sett på som noe problem.

Det er underlig at den mest voldsomme kritikken mot Giske kommer fra en særdeles privatiseringskåt høyreside. Man skal være rimelig langt inn i partiprogrammet til Frp eller et annet fantasiland om man i fullt alvor tror på at det er mindre kameraderi, vennetjenester og ordning under bordet i det private næringsliv enn det er i statlig eide selskaper. Den vesentlige forskjellen er at i de statlige eide selskapene kan vi gjøre noe med det.Her kan vi sette søkelys, her kan Stortinget kreve gjennomgang, her kan det ryddes opp på vegne av felleskapet. Det sikrer en demokratisk utøvelse av eierskapet og det sørger for at en vesentlig andel av landets verdier ligger hos folket.

Å flytte stadig større verdier over på felleskapets hender ved hjelp av strategiske oppkjøp er derfor ikke bare bra for arbeidsplasser og verdiskapning i hele landet, men sikrer også demokratisk styring og kritisk søkelys på interne prosesser. Det sørger for en åpenhet som er overlegen den man finner i privat næringsliv.

Giske som smågutt å regne

Alle som har fulgt med på hvilken jernhånd industrimagnater som Kjell Inge Røkke, John Fredriksen eller Stein Erik Hagen styrer sine selskaper med vet at Giske blir å regne som en smågutt i denne klassen.

Dessverre er det ingen som har myndighet eller makt til å stille spørsmål rundt eneveldige beslutninger fra disse småkongene når de for eksempel flytter produksjon utenlands eller legger ned lønnsom industri for heller å satse på markedsføring av pizza grandiosa. Det er heller ingen hemmelighet at mindretallsaksjonærer i selskaper som disse magnatene eier trakasseres jevnlig og systematisk, og det overrasker vel ingen om noen som kjenner Røkke godt får seg et styreverv.

Statlig mer sivilisert

All ståheien rundt Giske vitner altså om at vi, naturlig nok, forventer mer at statlige selskaper enn vi gjør av private. Det er bra fordi det fører til mer åpenhet og mer demokratisk forvaltning av landets ressurser. Det statlige eierskapet er kort sagt mer sivilisert enn det private.

Et samfunn med høy konsentrasjon av privat eierskap vil alltid stå tilbake for samfunn som Norge hvor vi har besluttet at demokratiet også skal få innpass i næringslivet. En stemme til Frp og Høyre er derfor ikke bare en stemme for et massivt utsalg av felleskapets verdier, men en stemme for et mindre sivilisert samfunn.