Regjeringen besluttet tirsdag at staten derfor vil bringe avgjørelsen til EFTAs overvåkingsorgan ESA inn for EFTA-domstolen. ESA fastslo 29. juni at en ekstrabevilgning fra staten til Hurtigruten på 181 millioner kroner i 2008 var i strid med EØS-avtalens bestemmelser om statsstøtte.

Tilleggsbevilgningen ble gitt i 2008, da Hurtigruten-konsernet var i dyp økonomisk krise. Konsernsjef Olav Fjell har fastslått at tilleggsavtalen var avgjørende for å sikre selskapets overlevelse.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) uttalte da ESA-beslutningen forelå at hele tilleggsavtalen skulle dekke utforutsette utgifter Hurtigruten fikk som følge av politiske vedtak.

Selskapet anker også

Allerede da var det klart at beslutningen med overveiende sannsynlighet ville blir brakt inn for EFTA-domstolen. Hurtigruten sendte inn sin anke mandag, ifølge Aftenposten.no. Tirsdag kunngjorde som ventet regjeringen at den ville ta ut stevning for domstolen for å få kjent avgjørelsen ugyldig.

Statens avtale med Hurtigruten går på godsfrakt og distansepassasjerer, og ESA mener overprising av denne delen har gått til å subsidiere turisttransporten.

Staten mener at tilleggsavtalen ikke innebærer overkompensasjon for det offentlige tjenestekjøpet på strekningen, opplyser Samferdselsdepartementet tirsdag.

Etter det NTB får opplyst har departementet etter utredninger og utregninger utarbeidet dokumentasjon som skal vise at millionene som ble gitt i 2008 ikke kompenserer Hurtigruten på en måte som er i strid med EØS-avtalen.

— Prosessuelle feil

— Staten mener også at det hefter prosessuelle feil ved ESAs vedtak. På denne bakgrunn er det tatt ut stevning for EFTA-domstolen, sier Kleppa.

ESA tallfester ikke hvor mye av beløpet som er ulovlig og konkurransevridende støtte. Staten har fått beskjed om selv å beregne beløpet og kreve det tilbake. Utbetalingene stanset da ESA i juli i fjor varslet gransking.

Hurtigruten har inntektsført 320 millioner kroner som følge av tilleggsavtalen, og hadde mottatt 130 millioner kroner da granskningen startet.

I verste fall må selskapet betale tilbake hele beløpet hvis EFTA-domstolen mener det i sin helhet er såkalt ulovlig merkompensasjon.