Konservative Mariano Rajoy vant valget i fjor høst ved blant annet ved å love å skru igjen den statlige pengestrømmen til bankene.

Etter advarsler fra Det internasjonale pengefondet (IMF) tidligere i vår har hans høyre-sentrumsregjering den siste uken tatt en politisk U-sving.

«Bad bank» med «råtne» lån

Sent onsdag kveld kom meldingen om at staten overtar sparebankgruppen Bankia —  en sammenslutning av syv regionale sparebanker.

Rajoy og sentralbanken ga samtidig garantier om at innskyternes og kunderens penger er sikre.

I dag følger regjeringen opp med en «bankpakke» med flere tiltak. Målet er å «friskmelde» spanske banker som i fire år er blitt nedlesset av stadig flere «råtne» lån.

«Råtne» lån er pantsatte eiendommer som ingen vil kjøpe og misligholdte lån som det ikke betales renter og avdrag på.En mulighet som vurderes er å overføre bankenes tapsengasjementer til en særskilt statlig enhet, det som på fagspråket kalles en «bad bank», ifølge kilder i finansnæringen som nyhetsbyrået Reuters har snakket med.

Truer landets økonomi

Bankkrisen er først og fremst en regional sparebankkrise. Landets to største banker, Banco Santander og Banco Bilbao Vizcaya Argentaria (BBVA), er mindre sårbare fordi de har en stor del av sin virksomhet i utlandet, først og fremst Latin-Amerika.

Vaklende spanske sparebanker og den rekordhøye arbeidsledigheten (24 prosent) truer landets økonomi.

Mange analytikere sammenligner situasjonen i Spania med Irland da øystaten i november 2010 måtte be EU og IMF om krisehjelp for å redde sine største banker. Også irske banker gikk overende etter et eiendomskrakk.

«Brannmuren» for liten?

Hvis den spanske bankkrisen vokser ut av kontroll, og både Spania og Italia må be om krisehjelp fra EU og IMF, kan forsvarsverket, eller "brannmuren" (på over 1000 milliarder euro — 7500 mrd. kr) som EU har reist mot en spredning av eurokrisen til flere land, vise seg å være for liten.

Ingen har full oversikt over hvor store «tapsbomber» som skjuler seg i spanske bankregnskaper. Kredittvurderingsbyrået Moody’s har anslått tapsrisikoen til over 300 milliarder euro (2200 mrd. kr).