Mens resten av laksenæringen opplevde laksekrakket i fjor høst som svært dramatisk og barberte bunnlinjer, har Cermaq med sin differensierte produksjon av både fiskefôr og oppdrettsfisk i både Norge, Canada og Chile vært mye mindre utsatt.

Den norske stat er med sine 43,5 prosent av aksjene hovedeier i fôr— og oppdrettselskapet Cermaq. Selskapet er notert på Oslo Børs og har en markedsverdi på vel syv milliarder kroner.

For selv om lakseprisene i fjor høst stupte til priser langt under produksjonskostnivå, har de enorme mengdene fisk som står i merdene langs norskekysten like fullt vært avhengig av tilstrekkelig fôringstilførsel. Dette førte dermed til at selskapet har vært mindre utsatt for de ekstreme svingningene som preget laksemarkedet i fjor høst.

Antyder oppkjøp

Etter to særdeles gode år bak seg hadde selskapet ved inngang av året fire milliarder kroner i ubenyttede kredittlinjer. Flere ganger har blitt antydet at selskapet vil bruke kapitalen til å kjøpe opp mindre selskaper.

— Vi liker Chile, og er det et sted vi kan tenke oss å vokse og fortrinnsvis innen oppdrett, har finansdirektør Tore Valderhaug flere ganger tidligere kommunisert.

Nå kan et slikt oppkjøp være nært forestående etter at selskapet sist uke sendte ut et børsvarsel på at de nå er i samtaler med det chilenske oppdrettselskapet Cultivos Marinos Chiloé med tanke på et mulig oppkjøp. Selskapet har ca. 10 prosent av all lakseproduksjon i Chile.

Ifølge det velinformerte nyhetsstedet Intrafish kom samtalene i gang etter at selskapet ikke lyktes med en emisjon som skulle ta selskapet på børs. Etter planen skulle noteringen ha skjedd i juni, men selskapet fikk problemer med finansieringen.

— Jeg kan bekrefte at vi har en dialog med CultivosMarinos Chiloé, og i de diskusjonene gjenstår det viktige spørsmål, sierkonsernsjef Jon Hindar til aftenposten.no Hindar vil ikke spekulere i tidsperspektiv for når enbeslutning vil falle.

Uforsvarlig prising

— Det sier seg selv at vi vil bruke nok tid til å fåbelyst alle viktige aspekter ved et eventuelt oppkjøp, men samtidig ikke brukemer tid enn nødvendig, sier Hindar før han legger til:

- Vi har en vurdering at vi har finansiell kapasitet tilå gjennomføre kjøpet, og det er heller ikke vår begrensning. Det er mer andreforhold som vil være avgjørende om vi velger å ta dette et steg videre, sierHindar.

Uten at selskapet vil gå detaljert inn på hvilke selskaperde har sett nærmere på antyder konsernsjef Hindar at selskapet har sett påmuligheten for å kjøpe mer oppdrettsvirksomhet både i Chile og i Norge.

— Vi har enkontinuerlig vært på utkikk og vurdert en del scenarioer, men slikvirkeligheten en gang er har det vært vanskelig å realisere dette innenfor enprising som vi mener er forsvarlig, sier Hindar.

Barbert resultat

Fredag morgen la selskapet frem kvartalstallene for andre kvartal. Fallende laksepriser i det viktige amerikanske markedet har ført til at lønnsomheten fra selskapets chilenske virksomhet har stupt.

I tillegg har lakseviruset IHNv i Canada ført til at selskapet måtte destruere 570.000 fisk. Dette ga selskapet en engangskostnad på 27 millioner kroner, og var med på å farge resultatet negativt.

Selskapets driftsresultat endte på 60 millioner kroner, ned fra 318 millioner kroner tilsvarende kvartal i 2011.

- Resultatet i andre kvartal er svakere enn forventet. Mainstream har opplevd flere driftsmessige utfordringer som har påvirket kvartalsresultatet innen oppdrett negativt, uttaler konsernsjef Jon Hindar. Disse problemene er i hovedsak løst gjennom andre kvartal, og vi forventer bedre drift og reduserte kostnader i andre halvdel av 2012, fortsetter Hindar.

Det er hovedsakelig oppdrettsvirksomheten i både Chile og Norge som har vært svak. Høy dødelighet og økte produksjonskostnader som følge av utslakting av to anlegg med dårlig vekst og høy fôrfaktor i Chile har trukket resultatet ned.

Også på børsen faller selskapet. Ved lunsjtider er selskapet ned nesten fem prosent.

Røde lamper lyser i Chile

Kontroversene rundt den chilenske oppdrettsnæringen har versert i lengre tid. Landet er etter Norge verdens nest største produsent av oppdrettsfisk med en estimert årlig produksjon i 2012 på 320.000 tonn laks.

I årene 2007 til 2009 førte sykdom hos fisken til at næringen var nær en fullstendig nedsmelting. Produksjonsvolumene stupte fra 403 000 tonni 2008 til vel en tredel to år senere grunnet sykdomsproblemene man først nå har fått bukt med.

Sykdomsproblemene har medført en viss skepsis mot lakselandet. Verdens største oppdrettselskap Marine Harvest, som la frem sine resultater torsdag, har bevisst holdt igjen produksjonen i Chile i det argument at de biologiske forholdene ikke vil være bærekraftige over tid.

I leddet med å få den chilenske næringen til å komme tilbake på tidligere nivåer har de chilenske oppdretterne pøst ut laks i merdene. Produksjonsveksten i 2012 er sammenlignet med året i forveien opp 66 prosent.

Og det er nettopp den raske veksten som nå har skapt bekymring hos både analytikere og ikke minst hos Marine Harvest selv.

- Chile bekymrer oss. Spørsmålet er om biologien ikke er for rask i forhold til biologien enkelte steder, sier Marine Harvest konsernsjef Alf-Helge Aarskog.

De samme lampene lyser også rødt hos analytikerkorpset.

Nordea Markets-analytiker Kolbjørn Giskeødegård viser til i en sektorrapport fra juli at lusenivået i Chile har i snitt gått opp fra 1,3 til 6,5 lus per fisk. Samtidig har dødeligheten på fisken steget fra 8 til vel 20 prosent, uten at dette bekymrer konsernsjef Hindar nevneverdig.

- Det sier seg selvat hvis vi hadde vært veldig usikre på fiskehelsesituasjonen så hadde vi hellerikke vurdert å kjøpe mer oppdrettsvirksomhet i Chile, sier Hindar.

- Når det er sagt så erdette en situasjon vi følger meget nøye. Det er klart dette er viktig for oss,men med et vi vet per i dag har ikke den endringen gjort at vi ikke har ønsketå fortsette den veksten, både organisk og ved et eventuelt oppkjøp i Chile.

Staten kan flagge ut

Hvor lenge staten ønsker å være majoritetseier i Cermaq har det samtidig blitt stilt spørsmålstegn ved. Stortingets eierskapsmelding fra i fjor viste at selskapskategorien ble endret fra kategori 2 til 1 hvilket innebærer at staten åpnet for at det kan være aktuelt med endringer i eierandeler.

Næringsminister Trond Giske har tidligere ikke ønsket å kommentere et eventuelt statlig utsalg av selskapet annet enn å vise til eierskapsmeldingen.